En fersk analyse fra Horde viser at delbetalinger kan være en gjeldsbombe blant unge.
Hos unge mennesker vokser gjelden fire ganger så raskt dersom de benytter slike tjenester.
– Delbetaling kan virke attraktivt i handelsøyeblikket, men gi alvorlige økonomiske konsekvenser senere, sier Horde-sjef Alf Gunnar Andersen i en pressemelding.
De siste årene har det vært en eksplosjon i e-handel med introduksjonen av betalingsutsettelser og delbetalinger. Særlig svenske Klarna har vokst seg store på å tilby delbetalinger og «buy now, pay later» (BNPL) til både selskaper og forbrukere.
I fersk analyse har Horde fulgt 10.000 brukere for å se hvordan delbetalinger påvirker den totale gjelden. For å finne ut det, har Horde sammenliknet brukere som har Klarna oppført som kreditor i gjeldsregisteret med brukere som ikke har det. Klarna er bare én av mange aktører som tilbyr delbetalinger i Norge, men er valgt for sin dominerende markedsposisjon.
Analysen viser at brukerne med Klarna-gjeld også har høyere forbruksgjeld totalt. I snitt hadde Klarna-brukerne 27 prosent høyere forbruksgjeld enn andre per juli 2023. Klarna-brukerne hadde også høyere gjeldsvekst de siste 14 månedene.
Klarna-effekten var størst for den yngste aldersgruppen mellom 18 og 24 år. Disse økte i snitt gjelden med 40.000 kroner hvis de hadde rentebærende gjeld til Klarna. For andre i samme aldersgruppe økte gjelden med 10.000 kroner i samme periode.
– Delbetalinger kan være nyttige for noen, men gjør det også lettere å handle for penger man ikke har. Når man reklamerer for dyre forbruksvarer med lave månedsbeløp, risikerer man å lokke sårbare unge inn i en gjeldsfelle, sier Andersen.
Klarna dukker opp i gjeldsregisteret når man bruker delbetalingstjener. Betalingsutsettelser (BNPL) registreres ikke på samme måte.
30 prosent har Klarna-gjeld
Klarna skilter med imponerende handelsstatistikk for sine løsninger. Ved å tilby for eksempel finansieringsløsninger som delbetaling ved kassen, hvor du splitter opp betalingen i flere faste betalinger som inkluderer renter, øker ifølge Klarna gjennomsnittlig ordreverdi med 58 prosent og gjennomførte kjøp med 30 prosent. Dette betyr at vi handler for betydelig mer og oftere.
– Vi handler altså for betraktelig mye mer enn vi ellers ville gjort. Dette har nok ikke bare med at man slipper å gå ut i gangen for å hente bankkortet, men at det gir oss muligheten til å kjøpe for penger vi ikke har. Før man benytter seg av slike tjenester bør man tenke seg nøye om. Selv om det kan være fristende å utsette betalinger der og da, kan det føre til alvorlige økonomiske konsekvenser senere, sier Andersen i Horde.
30 prosent av alle Horde-brukere har rentebærende gjeld til Klarna. Dermed er Klarna den kredittaktøren med flest låntakere med god margin. Hos Horde er antall personer med gjeld til Klarna høyere enn for noen av kredittkortselskapene. Klarna er størst til tross for at det bare er delbetalinger, og ikke betalingsutsettelser, som registreres i gjeldsregistrene.
Andersen mener det haster for myndighetene å få oversikt over den skjulte BNPL-gjelden.
– Med BNPL kan du låne titusener av kroner til forbruk uten at det registreres noe sted. Ingen vet hvor mye gjeld nordmenn har i form av betalingsutsettelser eller hvordan det påvirker deres økonomi. BNPL kan være en skjult gjeldsbombe, sier Andersen.
OM UNDERSØKELSEN
Horde har fulgt 9367 personer gjennom 14 måneder for å undersøke forholdet mellom brukere som har Klarna registrert som kreditor i gjeldsregisteret og ikke. Analysen er delt i to grupper: de som ikke har Klarna som kreditor (4213 personer) og de som har Klarna som kreditor (5154 personer). Klarna registreres som kreditor når man har rentebærende gjeld til selskapet, det vil si delbetalinger. Selskapet registreres ikke som kreditor for betalingsutsettelser som ikke har gått til forfall.
Ved å sammenligne utviklingen i usikret gjeld mellom gruppene kan vi undersøke forskjeller i gjeldsnivået og finne mulige effekter av bruken av tjenester for betalingsutsettelse som delbetaling og BNPL på gjeldsstatus over tid.