Norge er plukket ut til Pentagons lille krets av NATO-land som skal diskutere alliansens fremtid. Storbritannia, Frankrike og de baltiske landene står utenfor – og en tidligere Pentagon-topp mener gruppen må ses i sammenheng med at USA vil redusere sitt militære fotavtrykk i Europa.

USA planlegger et nytt møte i Polen med en utvalgt gruppe NATO-allierte. Norge er med sammen med Sverige, Finland, Polen, Tyskland og Nederland.

Gruppen omtales som «Bergen-gruppen», etter et tidligere møte i Norge, og ledes fra amerikansk side av Pentagons politikksjef Elbridge Colby.

Men flere sentrale NATO-land mangler rundt bordet.

Storbritannia og Frankrike – begge atommakter – er ikke invitert. Det samme gjelder Estland, Latvia og Litauen, til tross for de baltiske landenes sentrale rolle i NATOs forsvar mot Russland.

Opplysningene ble først meldt av Politico, med henvisning til seks diplomater med kjennskap til planene. Flere medier har siden bekreftet detaljene om hvilke land som er invitert.

– Mistenkelig og urovekkende

I en sending på DW News lørdag sier Jim Townsend, tidligere Pentagon-tjenestemann og nå tilknyttet Center for a New American Security, at mindre grupper innen NATO i seg selv ikke er uvanlig.

Det som vekker oppsikt, er hvem Washington har valgt – og hvem som er holdt utenfor.

Townsend peker på at Norge og de øvrige nordiske landene, Polen og Nederland er langt fremme både når det gjelder forsvarsutgifter og viljen til å sette inn styrker og handle mot Russland.

Men han sliter med å finne en militær forklaring på at blant annet britene, franskmennene og balterne ikke er med.

– Det er ikke klart hvorfor de holdes utenfor. Dette er svært mistenkelig, om du vil, og svært urovekkende, sier Townsend.

En diplomat fra et land som ikke er invitert, sier til Politico at de forsøker å forstå både kriteriene og hensikten med gruppen.

– Vi gjør alt vi blir bedt om, sier diplomaten.

«Gode» og «dårlige» allierte

Townsend mener måten gruppen er blitt presentert på, kan skape inntrykk av at Washington deler NATO-landene inn i to kategorier.

– Gode europeere og dårlige europeere, gode allierte og dårlige allierte, sier han om hvordan han oppfatter administrasjonens syn.

Colby har på sin side framhevet landene i Bergen-gruppen som allierte som raskt følger opp NATOs nye forsvarsforpliktelser, har tilstrekkelige ressurser og er klare til konkret handling.

Et av landene som deltar, har overfor Politico avvist at hensikten er å svekke NATO. Tanken skal være at den mindre gruppen kan utvikle forslag som senere diskuteres av hele alliansen.

USA vurderer styrkene i Europa

Bak striden ligger samtidig en langt større amerikansk gjennomgang.

Pentagon vurderer hvordan USAs militære styrker og baser i Europa skal se ut fremover. NATO bekreftet i august at Colby hadde orientert Det nordatlantiske råd om den pågående gjennomgangen. Målet fra amerikansk side er at Europa skal ta et større ansvar for sitt eget konvensjonelle forsvar.

Townsend kobler Bergen-gruppen direkte til denne utviklingen.

Han sier til DW at en amerikansk reduksjon av styrker i Europa er på vei, selv om det ennå ikke er kjent hvor omfattende den blir.

Ifølge Townsend kan Colby bruke Norge og de andre landene i gruppen som eksempler på land som bruker penger på forsvar, kjøper materiell, gjennomfører øvelser og har vilje til å stille militære styrker.

– Dette er landene jeg mener legger inn pengene og innsatsen, kjøper utstyret, gjennomfører øvelsene og har den kampinnstillingen resten av Europa trenger når USA begynner å trekke ut styrker, sier Townsend om hvordan han tror Colby vil presentere gruppen.

Advarer mot splittelse

Townsend understreker samtidig at han ikke tror Norge og de andre landene ønsker å bli fremstilt som en eksklusiv gruppe lojale mot Trump-administrasjonen.

Han mener de nordiske landene først og fremst ønsker å diskutere sikkerheten i sin egen region med USA.

Da DW spør om Washington i realiteten forsøker å undergrave NATO innenfra, går Townsend heller ikke så langt.

Han mener en liten gruppe som denne ville være et lite effektivt virkemiddel dersom målet faktisk var å svekke alliansen. Amerikanske styrkereduksjoner og retorikken fra Det hvite hus vil i så fall ha langt større betydning.

Dessuten beskriver han landene i Bergen-gruppen som svært solide NATO-allierte.

– De kommer ikke til å lytte til noen sirenesang fra Washington som kan oppfattes som å undergrave alliansen, sier Townsend.

Samtidig etterlyser han større åpenhet om hva Bergen-gruppen egentlig skal være.

– Målet må være enhet i alliansen, ikke å dele den opp i grupper av gode og dårlige allierte.