En ny studie fra OsloMet viser at kvinner eier og kaster flere klær enn menn – blant annet fordi de møter «strengere og mer komplekse forventninger» til hvordan de skal kle seg.

Det skriver kunnskapssenteret Kilden Kjønnsforskning, som har omtalt forskningsprosjektet i et intervju. I lys av at «klær har blitt et klima- og miljøproblem», har de nemlig forsket på kvinner og menns ulike klesforbruk.

– Det nye med vår studie er at vi undersøker hvorfor kvinner har mest klær. Og vi fant at kvinner har et større forventningspress knyttet til hvordan de kler seg noe som påvirker garderobene. Samtidig er de mer bevisste rundt eget klesforbruk enn det menn er, forteller Vilde Haugrønning, stipendiat ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, i pressemeldingen.

Studien er basert på såkalte «garderobestudier», der forskerne fra OsloMet besøkte 15 husholdninger rundt om i Norge og gikk gjennom klærne sammen med deltakerne. Totalt deltok 15 heterofile par, hovedsakelig rekruttert via sosiale medier. Fordi menn i liten grad meldte seg frivillig, måtte kvinnelige deltakere ta med partneren sin for å sikre kjønnsbalanse.

Resultatene fra studien var kanskje ikke akkurat banebrytende. Kvinner hadde nemlig flere klær, og mer fargerike og varierte plagg.

– Dette er helt i tråd med kjønnsstereotypiene. At menn ikke bryr seg så mye om klær er mer greit. Kvinner løper derimot en langt større risiko enn menn ved ikke å bry seg. En mann kan gå i slitte klær og slippe unna med det, mens en kvinne i hullete klær vekker mer negative reaksjoner. At menn ikke bryr seg om klær blir sett på som et maskulint trekk og noe man bærer over med, mens kvinner som ikke bryr seg om klær ikke er like akseptert, sier Haugrønning i pressemeldingen.

Ifølge forskerne er kvinners klesvalg også mer krevende på grunn av kroppslige endringer, som graviditet og syklus, som kan gjøre klær «overflødige». Og dessuten begrunner de kleskjøp med estetikk der menn er mer praktisk orientert.

Studien konkluderer med at «forventningene til kvinners klesforbruk er strengere og mer komplekse enn til menns» – og at kvinner i tillegg føler mer skam for klesforbruket sitt. Og det at kvinner har klær de ikke bruker, det er negativt for miljøet.

Les også: EU slakter forskningskvalitet: Mangler metoder, data og pålitelighet (+)

Prosjektet inngår i Haugrønnings doktorgrad om kjønn og klesvaner, og skal etter planen leveres i løpet av høsten. En doktorgrad i Norge er blant de mest kostbare utdanningsløpene staten finansierer.

Ifølge Forskningsrådets satser for 2025 utgjør støttebeløpet til en doktorgradsstilling rundt 1,37 millioner kroner per år, noe som tilsvarer omtrent 4,1 millioner kroner over tre år – selve stipendiatperioden. Denne summen dekker ikke de betydelige indirekte utgiftene knyttet til veiledning, administrasjon, infrastruktur og laboratorier.

Kilden Kjønnsforskning og deres totalt åtte ansatte er subsidiert med basisfinansiering fra Forskningsrådet og får også statsstøtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Saken ble oppdatert 10.11.2025.