Nettovergreps-sak ga drakonisk fengselsdom

Avatar photo
Arnt Folgerø
Journalist og forfatter, skribent for iNyheter
Publisert 4. desember 2024 | 20:51

Meldingen om at en mann i 50-årene fra Nordland er dømt til 20 års fengsel og til å betale erstatning på vel 28 millioner kroner etter å ha blitt skyldig i ”massevoldtekt” på barn via Internett, er blitt møtt med taushet av medie-kommentariatet. Og det kan neppe tolkes på annen måte enn at man medie-redaksjonene synes dommen, som er på linje med straffedommer for overlagt drap, er grei og rettferdig og på sin plass.

Skribent Julie Dahle i Rights.no er unntaket når hun i en artikkel påpeker at etterforskningen, avhøringen av barna (6-16 år) og rettssaken kan ha vært mer skadelig for barna enn overgrepene de er blitt utsatt for på nettet via dataskjermer på barneværelsene landet rundt.

Barn vil ha problemer med å forstå at de er blitt utsatt for grov voldtekt uten å ha vært i fysisk kontakt med overgriperen, mener hun. Når mannen er dømt for grov voldtekt, er det en utfordrende oppgave i seg selv å forklare barn og ungdom at seksuelle handlinger de har utført på seg selv, anses som voldtekt.

Barna er blitt fortalt at de har vært utsatt for noe svært alvorlig, og at de skal beskyttes mot skader de kan ha blitt påført. For ofrene er det en klar melding om at de har blitt utsatt for noe av det verste et menneske kan erfare. Dette er ingen uproblematisk beskjed å gi barn, for man risikerer at de tar mer skade av omgivelsenes reaksjoner enn av overgrepet de har vært utsatt for, skriver Dahle. 

«Når det gjelder digitale overgrep generelt, så er det ikke mye vi vet om konsekvensene,» sier psykolog Lars Roar Frøyland til NRK. Det verste for barna er kanskje at saken er kommet opp, blitt etterforsket og behandlet i retten og skammen med å ha blitt manipulert via skjerm til å foreta seksuelle handlinger med seg selv.

Og videre at de gjennom dommen på 20 års fengsel indirekte er blitt fortalt at det de er blitt utsatt for, er like alvorlig som drap og fysisk massevoldtekt. Bistandsadvokat for barna, Charlotte Marie Ringkjøb, sier at noen av barna ikke husker det de har vært med på. Andre er veldig flaue, andre igjen tar det ganske greit. Det som er felles, er at de er redde for at det som ligger på nettet, er sett av andre. De skjemmes og føler seg utlevert, sier hun til NRK

Fengselsstraffen på 20 år er ett år mindre enn det som blir gitt massemorderen Anders Behring Breivik. Den norske maksimumsstraffen er på 21 års fengsel, en dom som gis for overlagt drap. I januar i år ble for eksempel en mann knivstukket i Oslo slik a han døde av skadene. Gjerningsmannen fikk 12 års fengsel. En syrer i Kristiansand som med hammer og kniv slo stakk i hjel kona og dattera si, med sin mindreårige sønn som vitne, fikk i fjor 21 års fengsel.

MEST OMFATTENDE OVERGREPSSAK

Overgrepene begått av mannen i 50-årene i Nordland er nok den mest omfattende nettovergrepssak her i landet. Han ble dømt for 215 seksuelle overgrep og krenkende adferd mot barn. Overgrepene omfatter grov voldtekt og medvirkning til voldtekt samt seksuell omgang med barn osv. via nettet, Mannen kom i kontakt med barna via en chattetjeneste på nettet til nettstedet Omegle, som nå er nedlagt.    

Det har i de siste årene vært flere rettssaker som ligner den i Salten og Lofoten tingrett i Nordland. I 2018 var det rettssaker i Kongsberg og Eiker tingrett og Borgarting lagmannsrett der to menn i 20-årene ble dømt til henholdsvis 15,5 og 17 års fengsel for en rekke nettovergrep og ”fullbyrdet” voldtekt av henholdsvis fire og 10 jenter, 14 år eller yngre, uten å ha vært kroppslig eller fysisk nær de fornærmede. Ved hjelp av trusler på nettet fikk de to mennene jentene til å ha seksuell omgang med seg selv, noe som i dommene ble likestilt med samleie og fullbyrdet voldtekt. I Kongsberg og Eiker tingrett omfattet tiltalen 109 straffbare forhold utført via nettet og 49 fornærmede. I Borgarting lagmannsrett gjaldt tiltalen 74 seksuelle nettovergrep mot 53 fornærmede jenter. 

En gjennomgang av dommene viste et nesten fullstendig fravær av motforestillinger til de strenge straffene, som også omfatter erstatningsbeløp på henholdsvis ca. 2,3 og 3 millioner kroner.  I dommen i Borgarting erkjennes det dog at lovbruddene mangler enkelte kjennetegn på «vanlige» voldtekter. Retten nevner da mangelen på kroppslig kontakt mellom overgriper og de fornærmede, som alle befant seg hjemme hos seg selv.

Begge dommene viser til en høyesterettsdom fra 2017 som gjaldt en anke over straffeutmåling i en lignende sak fra 2017. I denne dommen er det en henvisning til Stortingets justiskomité, som i en innstilling (nr. 92 1999-2000) sa at voldtekt som går ut på å tvinge fornærmede til å utføre seksuelle handlinger med seg selv, skal straffes like strengt som andre former for voldtekt. 

«Komiteen kan ikke se at slike forhold er mindre straffeverdig enn om voldtektsmannen selv hadde utført overgrepene», heter det i innstillingen.» 

EN KARIKATUR-DOM

Men lovens forarbeider gir ikke svar på hva slags betydning det har at kontakten mellom overgriper og fornærmede utelukkende skjer over nettet. Av de juridiske forhåndsutredningene er det lite som tyder på at seksuell omgang med seg selv, framtvunget gjennom trusler over nettet, skal likestilles med samleie og dermed anses som fullbyrdet voldtekt.

Høyesterett begrunner likevel denne likestillingen med at skadene av nett-voldtekter kan være like store som skader av vanlige voldtekt. Høyesterett mener forholdet er belyst av en psykologspesialist som har uttalt at internettrelaterte overgrep kanskje vil skille seg fra, men også i stor grad være de samme som ved andre typer seksuelle overgrep.

Ved å likestille voldtekt over nettet med vanlig voldtekt, der overgriperen er kroppslig og fysisk til stede, foretok aktor og domstolene i rettssakene i Kongsberg og Eiker tingrett og i Borgarting lagmannsrett juridiske koblinger og analogier som er drevet langt i retning av en karikatur. I tingrettssakens tiltale ble nettvoldtektenes straffbarhet likestilt med samleie, og man kan jo spørre når seksuelle omgang med seg selv, eventuelt med tilskuere, ble til samleie her i landet.

Det er rimelig å se dommene som uttrykk for at de aktuelle lovbruddene er blitt lagt inn under Straffelovens strengeste paragraf for seksuallovbrudd på et tvilsomt grunnlag. Det er heller ikke vanskelig å tenke seg at dommerne har overkompensert de politiske signalene og den nye straffelovens bestemmelser om strengere straff i voldtekts- og seksuelle overgrepssaker, når man ser omfanget av de overgrepene som de to dømte var tiltalt for.

Og det er lett å henfalle til motvilje og aversjon når man blir konfrontert med overgrepene mot mindreårige jenter som de to analfikserte og perverterte mennene har forlystet seg med på nettet. Men man kan også undre seg over hva slags mekanismer som styrer og driver førpubertale og pubertale jenter i villa-Norge til å søke seksuelle eventyr og opplevelser på nettet.

Og man kan jo lure på kvaliteten av de rettslige forklaringene i disse sakene og hvilke krefter som er i sving når en mann i midten av 20-årene ved hjelp av trusler over nettet kan få ei mindreårig jente til å gå rundt med ei gulrot i anus i flere timer, slik det kom fram under rettssaken i Kongsberg og Eiker tingrett. 

OVERGRIPEREN MANGE KILOMETER UNNA

En kritisk lesning av de to dommene gir altså inntrykk av at det var feil lovanvendelse i de to aktuelle rettssakene, en feil som impliserer en strafferamme på 21 års fengsel, landets maksimumsstraff, på linje med en maksimumsdom for overlagt drap. Aktor og en av dommerne i Borgarting lagmannsrett gikk også i utgangspunktet inn for en samlet straff på 21 år for den tiltalte. 

Den nye straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd var allerede i utakt med utviklingen av overgrep via nettet da den ble vedtatt av Stortinget i 2005, og denne utakten er blitt større i årene etterpå. Det finnes paragrafer i Straffeloven som fanger opp de mest alvorlige lovbruddene i de to aktuelle rettssakene på en mer juridisk treffende måte og som gir en rimeligere straff.

Hovedpåstanden i denne gjennomgangen av de to dommene er at voldtektsparagrafen (§192. Strl. 1902) ikke skulle ha vært anvendt på de alvorligste lovbruddene. I høyesterettsdommen fra 2017 begrunnes denne lovanvendelsen blant annet med at: «Etter straffelovens § 299 (Strl. 2005) anses seksuell omgang med barn under 14 år i alle tilfeller som voldtekt» (begge rettssakene ble ført med Strl. 1902 som grunnlag).

Det er en rimelig tolkning at både den nye og den gamle straffelovens voldtektsbestemmelser, sammen med forarbeidene, forutsetter en overgriper som fysisk og kroppslig er til stede og som truer med kniv og skytevåpen, o. a. for å gjennomføre sitt forsett. Slik som de to domstolene anvendte lovens bestemmelser, ga den dårlig dekning for å definere seksuell omgang med seg selv som voldtekt når overgriperen befinner seg mange kilometer unna.

Og det er på dette punktet at jussen til påtalemyndigheten, til Kongsberg og Eiker tingrett og Borgarting lagmannsrett feiler. Det rettens menn og kvinner har gjort i disse rettssakene, er å felle dommer som nærmest må karakteriseres som justismord når man sammenligner med andre dommer på seksual- og voldsområdet i norsk rettspraksis.

Med bakgrunn i ny svensk lovgivning for seksuallovbrudd tok jussprofessor Anne Robberstad  i 2018 til orde for en grundig gjennomgang av norsk lov på dette området. Gjennomgangen av tingretts- og lagmannsrettsdommen i de nevnte sakene bekrefter hennes observasjon av at voldtektsbegrepet i norsk lov er i ferd med å utvannes, dvs. at nærmest alle seksuelle overgrep defineres som voldtekt.

Faren er, slik Robberstad påpekte, at begrepet blir så utvannet at folk flest ikke kjenner det igjen. En slik utvanning er helt i samsvar med den generelle utviklingen av begreper i den norske staten, der utvanning og omdefinering av begrepers betydning er blitt et viktig politisk prosjekt i arbeidet med å styre opinionen. 

Den av Robberstad etterlyste gjennomgangen av norsk straffelov ser ikke ut til å ha blitt gjennomført når man ser på den drakoniske straffen som ble idømt den 50-årige mannen i Salten og Lofoten tingrett.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Rundt åtte prosent i Norge leser alternative medier

 

mest lest