Om lag åtte prosent av de spurte i Norge sier at de leser alternative medier ukentlig, viser en undersøkelse i Norge, Danmark og Sverige i regi av Institutt for samfunnsforskning.
Det er i Sverige at flest leser alternative medier, 14 prosent, mens prosenttallet i Danmark ligger på fem, viser undersøkelsen der samfunnsforskere har sett nærmere på alternative medier som representerer det forskerne kaller ytre høyre i de tre skandinaviske landene.
Undersøkelsen av lesevanene er en del av en større undersøkelse og kartlegging av oppslutningen om ”ytre høyremedier” og hvordan folk forholder seg til innholdet i disse mediene og innflytelsen de har på folks holdninger. Forskerne også har sett på nett-virksomheten til facebook-grupper som ideologisk hører hjemme på ytre høyresiden.
Ytre høyre er for forskerne en fellesbetegnelse for partier og andre politiske organisasjoner som befinner seg til høyre for den tradisjonelle konservative høyresiden. Ytre høyre er videre definert som aktører kjennetegnet av innvandringsmotstand, at de mener etniske og religiøse mindretall er en trussel mot de skandinaviske nasjonene, men også at de legger vekt på lov og orden, tradisjonelle verdier og populisme. De som er ansvarlig for undersøkelsen, skiller mellom ytre høyre eller radikale høyre på den ene siden og ekstreme høyre på den andre siden som er rasistisk og antidemokratisk.
Ytre venstre-medier er ikke tatt med i undersøkelsen fordi disse mediene, ifølge forskerne, ikke får den samme oppmerksomheten som mediene på ytre høyre-siden. Det har de nok rett i, men det har nok tellet med i vurderingen at ytre venstre-medier er så små at de ikke utgjør noe alternativ til de etablerte mediene.
Ytre venstre-medier jo på mange måter et slags ekstremt ekko av de politisk korrekte, etablerte mediene. Ifølge den politiske korrektheten er det ytre høye som i dag er trusselen mot demokratiet i Vesten. Det er kanskje derfor at undersøkelsen til Institutt for samfunnsforskning er finansiert av Norges forskningsråd (sic).
PORTVOKTERNE
De tradisjonelle (etablerte) mediene er, ifølge undersøkelses-rapporten fra Institutt for samfunnsforskning, meningssamfunnets portvoktere – de etablerte mediene som avgjør hvilke meninger som er legitime og som bør slippes fram. I de siste årene har de etablerte medienes virkelighetsbilde blitt utfordret av nettmedier, særlig på høyresiden, og de er sterkt kritiske til den politiske korrektheten som råder både i de etablerte mediene og i offentligheten for øvrig.
De nettmediene som er grunnlaget for lese-vane-delen av undersøkelsen i Norge, er Document.no og Resett.no, mens det i Sverige er Nyheter i dag, og Samhällsnytt, og i Danmark Den Korte Avis og Trykkefrihed.dk.
Undersøkelsene i studien er foretatt i perioden fra 2019 til 2023, og er blitt gjort i samarbeid C-Rex (Center for Research on Extremism, sic.) og Oslo Met. Undersøkelsen er gjennomført innenfor rammen av prosjektet ”Ytre høyre på nett og samfunnets motstandskraft”. Man kan jo da spørre seg: motstandskraft mot hva? Svaret kan ikke være noe annet enn det som utgår fra navnet på prosjektet, nemlig ytre høyreideologi.
Les også: Den største trusselen mot demokratiet kommer fra den politiske venstresiden (+)
Undersøkelsen viser altså at det i Sverige er 14 prosent av de spurte som leser alternative medier ukentlig, i Norge åtte prosent og i Danmark fem prosent. Det er flest menn som leser alternative medier, flest i Sverige med rundt 18 prosent, Norge med om lag 11 prosent og Danmark ca sju prosent. De tilsvarende prosent-tallene for kvinner er henholdsvis åtte, fem og ca fire prosent.
Ser man på alder, er det flere lesere dess eldre de er. Det gjelder særlig i Sverige der det i gruppen over 60 år, er om lag 18 prosent som leser alternative medier. Går man nedover i aldersrekken, synker leserprosenten.
Blant dem mellom 45 og 59 år er det i underkant av 15 prosent lesere, og blant dem under 30 år er det i underkant av 10 prosent som leser alternative medier ukentlig. I Norge og Danmark er det liten prosentforskjell de forskjellige aldersgruppene. Leserprosenten i Norge ligger på rundt sju-åtte i alle aldersgruppene, mens den i Danmark er på rundt fem prosent.
FRP = YTRE HØYRE
Fordelingen av lesere på dem med grunnskole/videregående skole og dem med universitetsutdanning er omtrent den samme for disse to gruppene. I Sverige er prosenttallet på rundt 13-14 i begge gruppene.
I Norge er de fleste leserne folk med grunnskole/videregående skole, med prosenttall på rundt ni prosent, mens det er om lag seks prosent av dem med universitets-utdanning som leser alternative medier. I Danmark er leserprosent for dem med grunnskole/videregående utdanning på vel fem, men fire prosent for dem med universitetsutdanning.
Det mest oppsiktsvekkende med undersøkelsen er kanskje at det er såpass stor oppslutning om alternative medier i Norge med åtte prosent, et land der den politiske indoktrineringen er så velutviklet og som sterkt videreformidles av de etablerte mediene.
Undersøkelsen har ikke koplet lesing av alternative medier med parti-sympatier og sett på korrelasjoner mellom lesing av alternative medier og sympati med for eksempel Fremskrittspartiet (FrP), som blir definert som ytre høyre.
Men undersøkelsen viser en klar sammenheng mellom dem som defineres som ytre høyre og lesning av alternative medier. Når man ser på oppslutningen om FrP i den perioden undersøkelsen ble foretatt, kan det virke som om det er et visst samsvar mellom leserprosent (åtte) og partiets resultater på meningsmålingene i det gitte tidsrommet.
Det er ikke slik at de som leser alternative medier ikke leser tradisjonelle medier.
85 prosent av dem i Norge som defineres som ytre høyre og som har lav tillit til etablerte medier, leser også etablerte medier. Det er altså få som utelukkende får nyheter fra alternative medier. Ingen av dem med høy tillit til etablerte medier leser alternative medier, noe som er en viktig del av forklaringen på fraværet av politiske motforestillinger hos den jevne mann og kvinne her i landet.
Danmark er landet med færrest lesere av alternative medier. Og det er merkelig all den stund man i Danmark finner den største motstanden mot innvandring. Forskerne mener årsaken til at man i Danmark har færrest lesere av alternative medier, er at de etablerte mediene tar opp spørsmål som har med innvandring og innvandringens konsekvenser å gjøre. Slike spørsmål blir underkommunisert eller tas ikke opp i etablerte norske og svenske medier.
At oppslutningen om alternative medier i Sverige er størst, er det neppe vanskelig å forklare. Sverige plages av klankriminelle gjenger som har fått sine folk inn i landets offentlige styre og stell og inn det etablerte næringslivet der svarte, kriminelle penger hvitvaskes.
De kriminelle har på en måte opprettet et alternativ til den svenske staten og utøver en form for offentlig autoritet i områder der det nesten bare bor innvandrere. Den kriminelle økonomien er, ifølge beregninger, på størrelse med halvparten av det svenske statsbudsjettet.
Les også: Den vedvarende immigrasjons-analfabetismen i NRK
ET RÅTT PARTI
Alternative medier ser ut til å dekke et behov for informasjon som ikke formidles av de tradisjonelle mediene. Med sin virksomhet kan man si at de alternative mediene er en form for journalistisk og politisk korrektiv til de etablerte mediene.
Men dette er en veldig ulik form for konkurranse mellom disse mediene. I hvert fall her i landet har de alternative mediene ikke økonomi eller fagkunnskap til å drive med journalistikk som får fram egenproduserte nyhetssaker.
Og de etablerte mediene får omtrent alt som er av den offentlige pressestøtten på mange hundre millioner kroner. Tar man med det skattefinansierte NRK er det snakk om mange milliarder kroner, mens et nettmedium som iNyheter ikke får statsstøtte i det hele tatt.
Nettstedet Rights.no er fratatt den statsstøtten de fikk i 2002, ved hjelp av Fremskrittspartiet, men de ble fratatt denne støtten fra og med 2022. At det til tross for ”nøytrale” regler for pressestøtten ligger ideologiske motiver bak tildelingene, kan man få mistanke om når man vet at det venstrevridde nettmediet Filter Nyheter i år fikk pressestøtte på 2 417 303 kroner.
Filter Nyheter lager ikke noen annen form for journalistikk enn iNyheter og Rights, men i tillegg til statsstøtte får dette nettmediet tildelt priser fra etablissementet i kraft av sin venstrevridde journalistikk.
iNyheter har en høyrevri på sin journalistikk, og Rights er et islam- og innvandringskritisk nettsted og har ingen annen støtte enn det de får av leserne. En slik tildelingspolitikk fra statens side kan ikke annet enn å avle mistanke om at denne politikken er en utvidelse av etablissementets kampsone mot ”ytre høyre”. Å ta opp kampen mot de etablerte mediene på slike vilkår er et rått parti, men det ser ikke til å bekymre verken myndigheter eller forskerne på Institutt for samfunnsforskning
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Er podkast løsningen på politisk korrekt medie-indoktrinering?