Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
NRK når stadig nye høyder i sin mangelfulle journalistiske behandling av saker som har med asylimmigrasjon å gjøre. Programmet Ekko tirsdag 3. oktober var i sin helhet viet til drapene, bombe-eksplosjonene og brannene som har herjet Sverige den siste tiden, uten at programlederen ikke engang sneiet innom innvandrerklanene som er helt sentrale for å forstå det kriminelle mønsteret som er utviklet i landet de siste decenniene. Ekko – Ekko i P2 – NRK Radio
Programmet var lagt opp slik at lytterne kunne ringe inn spørsmål til et panel bestående av en svensk forsker på gjengkriminalitet og en tidligere gjengkriminelle fra Oslo. Det ser ut til å ha gått inflasjon i NRKs bruk av tidligere gjengmedlemmer i programmer om den svenske gjengvolden. Hensikten er kanskje å vise at også de ”fortapte” kan bli samfunnsborgere, og at gjengmedlemmer kan bli ”mennesker”, som alle oss andre. NRK-reporter Joakim Reigstad var med i programmet fra Sverige, og fra politiet i Oslo møtte politisjef Grete Lien Metlid.
Det første spørsmålet til panelet var hva som er grunnlaget for det som skjer i Sverige. Forskeren sa at det er vanskelig å svare på hvorfor det er blitt slik det er blitt i Sverige, men at det har sammenheng med innvandring og segregasjon av innvandrerbefolkningen. Forskeren påpekte også at politiet og politikerne har reagert for seint på utviklingen av kriminaliteten i landet. Han hørtes ut som om han var i ferd med å gå videre langs denne ”aksen” for å komme inn på det velutviklede klanveldet i Sverige, men programleder Jan Erlend Leine greide å pense samtalen inn på den ”kurdiske reven”.
Dette er kallenavnet på lederen for den gjengen som har vært den sentrale i likvideringene og eksplosjonene som har skaket Sverige så mye i det siste at den svenske statsministeren ikke har opplevd maken, heller ikke utenfor landets grenser. Leine hørtes ikke ut til å ville ha samtalen inn på de klanbetingede siden ved det som skjer i Sverige. Han ville heller vite hva som skjer om ”den kurdiske reven” blir fengslet.
Hvitvasking av krimpenger
Dermed var debatten forseglet og impregnert mot det som politikvinne Lien Metlid etterlyste i slike debatter, å snakke åpent om spørsmålene og problemene. Men heller ikke hun greide, eller hadde til hensikt, å pense samtalen inn på klanveldet i Sverige, et velde som gjør at de kriminelle nettverkene i stor grad styrer og steller med sitt uten å bli særlig plaget av svensk politi og svenske myndigheter. Klanene har opprettet flere titalls (40) soner i Sverige der svenske myndigheter har begrenset adgang, og der politi, bannvesen og andre myndighetsetater av klanene og beboerne i disse områdene oppfattes som fremmede inntrengere.
Det svenske Aftonbladet hadde nylig et oppslag med forfatterne av boka ”Klanerna”, journalisten og statsviteren Johannes Wahlström og eks-politimannen Jan Persson. De to har drevet et omfattende kartleggingsarbeid og gransket samtlige rettsdommer i Sverige de siste fem årene for å få et helhetsbilde av klankriminaliteten. De har gått gjennom tusenvis av rettsdommer og etterforskningsdokumenter og har oppdaget et bredt system av personer som gjennom familier og virksomheter samarbeider med og er infiltrert i hverandre.
Det er bare en mindre del av disse virksomhetene er opptatt med kriminell virksomhet, som salg av narkotika. Men penger fra kriminell virksomhet hvitvaskes i disse ikke-kriminelle virksomhetene. Klanene har sine folk i viktige samfunnsposisjoner, bankansatte, politikere og kommunale tjenestemenn som er med på å gjøre kriminelle penger om til vanlige penger ved å føre dem inn eiendomshandel, innførsel og utførsel av varer og annen forretningsvirksomhet. Kartlägger klanerna – ny bok av Wahlström och Persson (aftonbladet.se)
Og omsetningen til om lag 40 klaner i en rekke svenske byer ligger på mange hundre milliarder kroner årlig, tilsvarende et halvt svensk statsbudsjett, hevder forfatterne. De mener at virksomheten til klanene er så omfattende at klanene kan bli det de kaller systembærende i Sverige og så mektige at for eksempel en klan ”eier” Örebro og annen Hallsberg (liten stasjonsby i nærheten av Örebro). Klanene kan bli så mektige at dette blir noe som man ikke snakker om, sier Wahlström til Aftonbladet.
Frarådet Sverige-besøk
Drap, vold, bomber og branner i regi av innvandrerklanene i Sverige er ikke noe nytt fenomen, men noe som har preget det svenske samfunnet i årtier. I 2013 frarådet det nederlandske utenriksdepartementet nederlendere å besøke Stockholm-forstedene Husby, Tensta, Hagsätra. Kista, Rinkeby, Rågsved. Skogås, Fittja, Älvsjö, Vällingby og Jordbro. I 2014 var det et klanoppgjør med skytevåpen og kniver i Norrkøping som endte med to drepte og fire sårede. Da den 48 år gamle Charles Limerius i 2011 gikk ut i mediene og stilte spørsmål om Malmø var i ferd med å bli et lovløst territorium, slik som Ciudad Juarez i Mexico som kalles den farligste by i verden, ble han skutt ned på åpen gate
Det har vært en jevn strøm av drapssaker, vold og branner i Sverige de siste 10-20 årene, men det nye er at det i de siste årene har vært ekstra mange slike ”hendelser”. En av de byene som har vært sterkest rammet av klanveldet, er Södertälje, der 17 medlemmer av byens ”mafia-familier” for en ti års tiden siden ble sendt i fengsel med dommer, som spente fra tre livsvarige fengselsdommer for drap, ned til ett år for mindre alvorlige forbrytelser i forbindelse med klanenes kamp om makten i byen.
Politiet og andre myndigheter jobbet i årevis for å knekke mafiaen i den svenske byen der det etniske grunnlaget for klanene var innvandrede, kristne assyrere. De lokale forbryterorganisasjonene hadde fått innpass i byens myndighetsinstanser, i det lokale politikerlauget, i politiet og til og med i rettsvesenet. Derfor måtte man benytte politietterforskere og personer utenbys fra for å nøste opp det kriminelle miljøet og få medlemmer av klanene stilt for retten og dømt. Det ble i denne forbindelse sagt at lignende situasjoner ville ”dukke opp” igjen, men spørsmålet var om et ”utmattet” Sverige og et Sverige som ikke lenger ville være ”svensk”, da ville være i stand til å gjøre en lignende jobb. Og det spørsmålet henger fortsatt i lufta etter eskaleringen av drap, branner og bombe-eksplosjoner de siste årene.
Ekko i 2013
Det ligger kanskje i en slags skjebnens ironi at den samme Jan Erlend Leine, som ledet Ekkos spørreprogram tirsdag, for ti år siden ledet et Ekko-program der Södertälje var temaet. De journalistiske absurditetene i NRK skapes som regel i et ”samarbeid” mellom journalistene og de innkalte intervjuobjektene. Men den gangen, for ti år siden, kunne man kanskje ikke laste programleder Leine og gi ham skylden for journalistisk servilitet, dumskap og politisk korrekte holdninger. Han forsøkte faktisk å pense deltakerne, Høyre-politikeren Vidar Helgesen og Guro Slettemark, den gang generalsekretær i Transparency Norge, inn på mulige forklaringer om hva som hadde hendt i den svenske byen, med om lag 100.000 innbyggere. Der ble det utviklet et bysamfunn så gjennomkorrupt og voldelig at man knapt kunne forestille seg det. Södertälje-mafia og NRK-absurditeter – Document
Verken Helgesen (som da representerte demokratiforkjemperorganisasjonen IDEA) eller Slettemark ville tillegge innvandring og såkalt multikultur noen betydning for tilstanden i den svenske byen. Innvandrerdelen i Södertälje utgjorde i 2013 omtrent halvparten av befolkningen. For Helgesen var den etniske sammensetningen av byens befolkning ikke noe han ville knytte til kriminaliteten. Han hadde ingen forklaring på den utviklingen som hadde ført til at kriminelle klaner hadde tatt over styringen av byen. Men han antydet at det i utgangspunktet dreide seg om noen assyriske familier fra Tyrkia som kom til byen på 1970-tallet, men som holdt forretningene sine innenfor gjeldende lover og regler.
Både Helgesen og Slettemark ledet den gang (i 2013) internasjonale organisasjoner som mottok mye offentlige støtte. Og kanskje av den grunn uttalte de seg om innvandrerspørsmål like svevende og kunskapsløst som enhver politisk korrekt politiker. De ville ikke se at innvandringen til Sverige hadde brakt med seg kultur- og organisasjonsformer som var helt i utakt med lokale og nasjonale tradisjoner i Sverige. Og for en kritisk sjel er det skakende å tenke på at dette var ledere for internasjonale organisasjoner som kjemper for demokrati og mot korrupsjon. Men de representerte jo intet unntak, de representerte jo bare det som var og er ledende og vanlige oppfatninger i vestlige samfunn, ikke minst i dag.
Glansnummer i tåpelighet
Heller ingen av spørsmålene fra lytterne til NRK-Ekko tirsdag 3.oktober berørte det importerte klansystemet i Sverige. Spørsmålene var en ren gjentagelse av de spørsmålene som er blitt stilt i mediene den siste tiden, som om vi kan få svenske tilstander i Norge når politiet i Sverige strammer til, hvorfor det er så mange unge med i gjengene, om narkotikaens betydning for gjengkriminaliteten, om manglende skolegang osv.
Spørsmålene tyder på at den norske befolkningen er likeså indoktrinert, forutinntatt og kunnskapsløse som journalistene de får ”opplysningene” fra og de politikerne som styrer dem. Og det var i forbindelse med skolegang at NRK’s Norden-reporter Joakim Reigstad viste fram et glansnummer i journalistisk tåpelighet der han overgår sine tidligere prestasjoner. Han fortalte at folk med mye penger sender de etnisk svenske barna sine til private skoler i de pene bydelene i Stockholm. De private skolene tar offentlige ressurser vekk fra skolene i de innvandrertette forstedene der de mindre etnisk svenske barna går, hvis man kan kalle disse barna det, innvendte plutselig Reigstad til sin egen politisk ukorrekte språkbruk. NRKs Sverige-dekning: en studie i journalistisk demens – Document
«Nei, det er et bedre ord å kalle disse barna for svenskspråklige,» sa Reigstad opprørt over sin egen ”diskriminerende” benevnelse av mindre etnisk svenske barn.
Slik ble NRK-Ekko anno 2023 en oppvisning i journalistisk migrasjonsanalfabetisme og en verdig oppfølger av Ekko i 2013 med en demonstrasjon av journalistisk fjolleri, moralisme og hjelpeløshet, fordi den politiske korrektheten ikke tillater at man kaller tingene ved sine rette navn og ikke går i dybden av problemene. For det kan jo krenke de sårbare ofrene for den svenske asylpolitikken. Ja, for det er jo svenskene som er ansvarlig for elendigheten. Og for en gangs skyld har den politiske korrektheten rett. Det er svenskene som må klandres for at forholdene er blitt slik de er blitt. Skylden kan ingenlunde legges på andre enn dem selv.