Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.
Det at Donald Trump og hans visepresident-kandidat, J.D. Vance, deltok i et drøss av podcast-intervjuer i valgkampen, er blitt brukt som en del av forklaringen på Trumps knusende seier i presidentvalget.
De mest populære amerikanske podkastene har visstnok millioner av seere, slik som podkasten til Joe Rogan, der Trump var med under valgkampen. Hvor stor innflytelse Trumps og J.D. Vances deltakelse i ulike podkaster hadde på valgresultatet, er det ikke mulig å si noe om. Podkast-deltakelsens innflytelse på valget blir nok stående som en hypotese før noen måtte finne ut av saken. For tre uker siden, altså før valget, var Rogans podkast med Trump sett 50 millioner ganger, ifølge Youtube
Når man ser norske mediers dekning av Trumps valgkamp, der de i glimt viser korte erklæringer om å gjøre Amerika stort igjen, og der Trump skryter av hva han fikk til i sin forrige presidentperiode og kun det fra de timeslange talene hans, så forstår i hvert fall noen behovet for alternative mediekanaler her i landet.
Om de tradisjonelle mediene i USA var like knipne på informasjon om Trumps valgkamp, er nok ikke tilfelle. Men fakta er at de ledende mediene, også i USA, i årevis har forvrengt det Trump står for politisk, og at de har ført en kampanje mot ham siden 2016 som savner sidestykke i amerikansk, politisk historie.
Og dette er fakta som er så å si helt fraværende i norske mediers dekning av ”Trump-sirkuset”, som har vart siden 2016. Norske medier, som NRK, har i stedet satset på såkalte USA-eksperter som Eirik Løkke, Jan Arild Snoen og Hilde Restad, som på vanlig vis har drevet med politisk korrekt moralisering og gitt uttrykk for sine aversjoner mot Trump.
Les også: NRK Urix dekker Sverige: En studie i journalistisk demens
Også i Norge er podkast blitt å regne med på mediemarkedet. En kjent individuell podkast-skaper er Wolfgang Wee, men også etablerte medier som NRK og de store avisene, har slengt seg på podkast-bølgen.
I tillegg har flere politikere, som Erna Solberg, egne facebook-sider med anselig mengder følgere som hun dermed kan kommunisere direkte med. Lederen for Frihetspartiet i Østerrike, som vant valget i landet nylig, Herbert Kickl, har sagt at han ikke lar seg intervjue av de politisk korrekte mediene lenger for å unngå forvrengning av sine meninger og sitt budskap. Han trenger heller ikke de etablerte mediene fordi partiet har opprettet egne kanaler til å kommunisere md publikum
HJERNEDØD MEDIEAUTOMATIKK
Det som synes sikkert, er at podkasten er kommet for å bli, og at den oppstod på siden av og som et alternativ til redaktørstyrte medier. Årsaken kan være at det er mange som søker annen informasjon enn den de blir tilbudt av de etablerte hovedstrømsmediene, og dessuten podkastenes underholdningsverdi.
Til forskjell fra USA finnes det i Norge ikke større medier som legger fram et virkelighetsbilde med et annet perspektiv enn de såkalte gammel-mediene tilbyr. De har valgt en slags hjernedød medie-automatikk for ikke å hindre at den selvgående politiske meningskonformiteten får løpe fritt og ukritisk, med det politiske etablissementets velsignelse og pådriving.
Det som av de offentlige meningsmogulene beskrives som et norsk meningsmangfold, er en myte, en fiksjon som dominerer slik at det ikke er mulig å få i gang et offentlig ordskifte om det politisk korrekte monopolet på meninger om viktige politiske spørsmål.
Norske medier er de mest journalistisk konforme i den vestlige verden, og det er en viktig del av forklaringen på den politiske konformiteten og på hvorfor det ikke finnes noen kritisk politisk opposisjon her i landet, slik som man finner i land som USA, Frankrike, Tyskland og Sverige. Partiene i Norge følger stort sett de samme politiske konfigurasjonene, og den politiske diskusjonen handler stort sett om større eller mindre bevilgninger over statsbudsjettet til ulike formål.
System-kritikk er et fremmedord for mediene. Det gjelder også ikke minst for folk flest som ikke vet at det i Norge finnes marginale nettmedier som opererer med en helt annen virkelighetsforståelse enn den man finner i NRK, TV2, Aftenposten, VG og Dagbladet.
REDAKTØRSTYRTE PODKASTER
Donald Trump og hans bruk av podkast var utgangspunkt da NRK Ekko sist torsdag tok opp podkast som kommunikasjonsmiddel. Programleder Gry Veiby hadde fått med seg medieviter Tellef Solbakk Raabe i studio for å fortelle det norske folket om fenomenet podkast.
Raabe er ansatt ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning ved Norges handelshøgskole.. Han mener at individuelle podkaster, uten redaktørstyring, lett blir en form for koseprat uten at intervjuobjektene blir stilt kritiske spørsmål og satt til veggs, som han sa til Ekko. Og der har han utvilsomt et poeng.
Mens redaktøransvarlige podkaster, laget av til dømes NRK, TV2 og Aftenposten, følger de etiske retningslinjene for journalistikk og driver med faktasjekking og stiller kritiske spørsmål, er man ikke så nøye med det i podkaster produsert av journalistiske frilansere, mener Raabe.
Selv om podkasten er kommet til Norge, er mediesituasjonen her i landet en annen enn i USA. Norge ligger på topp på den internasjonale pressefrihetsindeksen, det er god betalingsvilje blant folk for å tilegne seg nyheter, og landet har en sterk allmennkringkasting i NRK. I USA er mediebildet mer (ideologisk) spredt og ikke så sentralisert som i Norge, påpekte Raabe i Ekko.
På disse uttalelsene fra Raabe våknet det lille som måtte finnes av kritisk journalistiske fibre hos programleder Guri Veiby, da hun spurte om det ikke er bra at man får fram ulike meninger, slik som i USA. Raabe svar var at et slikt meningsmangfold forutsetter et rikt mediemangfold, og det har man ikke i USA, men i Norge med over 240 avise. Tar man med en rekke organisasjons- og nisjeblader, blir tallet på medier i Norge på rundt 400. Dette sørger for et bredt medietilfang med ulike stoffområder som sammen med en sterk allmennkringkasting gjør informasjon tilgjengelig for alle, mener han.
LITE ROM FOR KONTROVERSER
Det er bortimot imbesilt av en såkalte medieviter å løfte fram det han mener er mediemangfold i Norge. Man skulle tro at en slik person visste bedre, men det er med medievitere som med andre ”vitere”, de lukker øynene for det som ikke passer inn i deres virkelighetsoppfatning.
Om det er et mediemangfold i Norge, har det kun å gjøre med tallet på aviser her i landet. Norge skal visstnok være et land der det er mange lokalaviser i forhold til folketallet. Men norske lokalviser er kjemisk renset for lokalpolitiske stridsspørsmål i fall det ikke dreier seg om nedlegging av skoler eller underbemanning på sjukeheimen osv. Problematiske spørsmål i tilknytning til for eksempel asylimmigrasjon, er fraværende i lokalavisenes spalter.
Norske kommuner driver med oppkjøp og leie av boliger for å huse asylimmigranter med årlige utgifter som beløper seg til mange titalls millioner til kjøp, leie og renovering av leiligheter. Ikke et ord om det i avisene, for å skrive om det, vil være rasisme, fremmedfiendtlighet og inhumant. Med den korte avstanden mellom lokalredaksjoner på den ene siden og lesere og næringsliv på den andre, er det lite rom for å ta opp kontroversielle, lokale saker og personer fordi det vil gi færre lesere og færre annonser.
GRATIS MEDIE-MERKEVARER TIL UNGDOM
I landsomfattende medier som tar opp de større politiske spørsmålene, er det ikke noe bedre. Sentrale emner som asylinstituttet, importerte klaners virksomhet som betingelse for kriminalitet (som i Sverige har fått en epidemisk karakter), de europeiske oppfunne menneskerettighetene og vestlig initierte internasjonale konvensjoner som betingelse for tidens gigantiske folkevandring til Europa og USA, er viktige tabuområder i den politisk korrekte medieverdenen.
Det gjelder også bistand og klimaspørsmålet der hovedstrømsmediene har stengt ute grunngitte motforestillinger og begrunner det med at de som er kritisk til det rådende paradigmet, er inhumane galninger og konspirasjonsteoretikere. I tillegg til de nevnte tabuene bryter mediene på disse emne-områdene og andre områder med en journalistisk grunnregel, nemlig å ta med opplysninger som er viktig for å forstå en sak. Og ikke minst syndes det mot denne regelen i NRK. Det er nesten ikke mulig å høre nyhetsinnslag i den skattefinansierte statskanalen uten at regelen brytes.
Og denne regelen ble også klart brutt i Ekko da medieviter Raabe uten motforestillinger kunne fortelle om hvor gode de redaktørstyrte mediene i Norge er, at de er redaksjonelle merkevarer som holder presse-etikken i hevd og hvor mangfoldig de er i sin dekning av den norske virkeligheten. Ingen motforestillinger i det redaktørstyrte NRK, kun et spørsmål fra programleder Veiby, som raskt falt til bakken og som ikke ble plukket opp.
For det er ikke sant det som Raabe fortalte lytterne til Ekko. Det er en fordreining av virkeligheten som dessverre er normalen i det politisk korrekte Norge. Og som om det ikke skulle være nok, så har Raabe foreslått at staten skal betale for gratis avisabonnement for alle elevene i videregående skole slik at de kan nyte godt av det Raabe kaller de norske mediemerkevarene. Og Arbeiderpartiet har allerede lagt inn forslaget i sitt nye partiprogram for å sikre at også den kommende voksen-generasjonen skal kunne indoktrineres med den rådende politiske korrektheten – i demokratiets navn.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Kommunismens kristne opphav, venstresidens moral, Hitler, innvandring, mediene, Trump, Israel