I et innlegg i Aftenposten uttrykker to professorer ved Universitetet i Agder, Marianne K. Bahus og Hans Hodne, sterk bekymring for at Bufdirs nye veileder for håndtering av kjønnsmangfold (som er på høring) kan stå i strid med både nasjonal rett og sentrale menneskerettigheter.

Forfatterne peker på at forståelsen av kjønn er i rask endring, og at staten selv driver denne utviklingen. «Den definerer nå kjønn primært med utgangspunkt i enkeltindividets subjektive opplevelse av eget kjønn», skriver de. «Du er det kjønnet du føler deg som, for å si det enkelt.»

Ifølge Bahus og Hodne innebærer veilederen at biologisk kjønn nedtones til fordel for kjønnsidentitet på flere samfunnsområder. Målet med endringen – å inkludere personer som ikke passer inn i en tokjønnsmodell – beskrives som prisverdig, men de mener at staten samtidig kan overse andre minoriteters rettigheter.

Veilederen anbefaler at lærere og andre ansatte bruker «inkluderende og kjønnsnøytralt språk», noe som ifølge forfatterne ser ut til å innebære et språk som ikke bygger på en todelt kjønnsforståelse. «Uttrykksformer som mannlig kjønnsorgan eller kvinnelig kjønnsorgan er ikke kjønnsnøytrale og inkluderende formuleringer», heter det i veilederen.

Kronikkforfatterne viser til at Sex og samfunn i en informasjonsfilm omskriver «menns helse» til «personer med penis og pung sin helse», og mener dette illustrerer hvordan staten ønsker at lærere skal uttrykke seg.

Bahus og Hodne reiser spørsmål om hvilke konsekvenser dette får i klasserommet: «Kan elever presses til en forståelse og en begrepsbruk som uttrykker en oppfatning av kjønn som strider med deres egen religiøse overbevisning?» De viser til EMK, som fastslår at staten skal utøve undervisning «med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning».

Samtidig reagerer de sterkt på veilederens råd om navn og pronomen i møte med foreldre. «Noen kan for eksempel ha behov for at du … bruker “Lise” og “hun” når dere er alene, men “Markus” og “han” når foreldrene er i nærheten.» Dette omtaler de som et mulig «narrespill», i strid med skolens formålsparagraf.

De advarer også mot at jenter kan måtte dele garderober med «biologiske gutter» dersom transpersoner skal få velge kjønnsdelte rom etter eget ønske. «Det er liten tvil om at for eksempel den muslimske minoriteten vil oppleve en slik praksis dypt problematisk.»

Avslutningsvis skriver Bahus og Hodne: «Bufdirs veileder synes å være på kollisjonskurs med både nasjonal rett og sentrale menneskerettigheter.»

Det bør være rom for nye forståelser av kjønn, mener de, men ikke på bekostning av andre minoriteters rettigheter.

Fakta om veilederen

I veilederen til Bufdis blir det innledningsvis gjort rede for brukergruppen, som «er til deg som møter mennesker direkte i din jobb som offentlig ansatt, for eksempel som lærer, i NAV, barnevernet eller i helsetjenestene.!

Formålet med de faglige rådene er «at du skal få vite hvordan du på en god måte kan møte transpersoner og andre som bryter med normer og forventninger knyttet til kjønn.»

Det gis også en begrepsdefinisjon, herunder:

Cisperson: Å være cis innebærer å identifisere seg med kjønnet man fikk tildelt ved fødsel. Begrepet er en motsats til begrepet trans.

Trans: Å være trans innebærer å identifisere seg med et annet kjønn enn man fikk tildelt ved fødsel. Begrepet er en motsats til begrepet cis. Trans er et paraplybegrep som for eksempel inkluderer transmenn, transkvinner og ikke-binære. Noen transpersoner ønsker kjønnsbekreftende behandling, for eksempel hormoner eller kirurgi, andre ønsker ikke det.

Ikke-binær: Ikke-binær er en samlebetegnelse for personer som verken er mann eller kvinne.

En vesentlig del av veilederen handler om bruken av «kjønnsnøytralt språk», i punkt 4, som vi gjengir i sin helhet under:

«Din kommunikasjon bør være så fri som mulig fra antagelser om kjønn hos den du møter. (…) Hvis du snakker til en gruppe, for eksempel i undervisning eller veiledning, bør du benytte et inkluderende og kjønnsnøytralt språk. Det vil alltid være kjønnsmangfold i en gruppe, og du bør ikke anta at det bare er kvinner og menn i en gruppe, selv om du syns det ser slik ut. Gå ut ifra at «alle finnes i rommet». Reflekter over språkbruk og hva som vil være respektfulle ord og formuleringer.»

Videre heter det at i «innledningen av en samtale bør du benytte et kjønnsnøytralt språk/nøytrale ord, det vil si ord som fungerer uavhengig av kjønn.»

Blant punktene som påpekes er:

• Bruk kjønnsnøytrale ord, som for eksempel «barn», «ungdom» eller «tenåring» i stedet for «jente», «gutt», «datter» og «sønn», og «forelder» eller «foresatt» i stedet for «mor» og «far».
• Bruk kjønnsnøytrale substantiv, for eksempel «kjæresten» i stedet for «han» og «hun».
• I tilfeller hvor du skal skrive ned noe fra et møte eller omtale personen skriftlig, for eksempel i journaler eller sakspapirer, kan du spørre personen om hen ønsker at du omtaler kjønnsidentiteten eller lignende, og hva hen i så fall ønsker at det skrives der.
• Hvis du trenger å få kontakt med noen, uten å vite hvem det er (for eksempel i venterom), kan du bruke etternavn i stedet for fornavn. Etternavn sier som regel ikke noe om kjønn.
• Pass på at det er flere enn to alternativer for kjønn. Si/skriv «kvinner, menn og ikke-binære», fremfor «kvinner og menn». Ikke bruk «kvinner, menn og transpersoner», da mange transpersoner er menn eller kvinner.
• Bruk «uansett kjønn», «uavhengig av kjønn» eller «alle kjønn» i stedet for «begge kjønn».
• Hvis noe ikke skal inkludere alle kjønn, kan du vurdere formuleringer som for eksempel «Alle kvinner er velkomne» eller «Alle som identifiserer seg som kvinner er velkomne».
• Hvis du skal snakke eller skrive om hypotetiske personer, kan du bruke ord og formuleringer som «hen» og «hen/hun/han».
• Unngå unødvendig kjønnet språk, som «kvinnelig lege», «mannlig kollega» og lignende. Du kan for eksempel si «kjære alle sammen» i stedet for «mine damer og herrer». Ikke si «hei jenter» til en gruppe du oppfatter som jenter, si heller «hei dere».

Av øvrige anbefalinger i velederen er dette:

Andre ting som kan bidra til å lage et trygt miljø for transpersoner:

• Benytt etternavn istedenfor fornavn ved opprop
• Ha informasjonsmateriell om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk synlig i et venterom eller fellesarealer
• Ha synlige gjenstander som kan oppfattes som inkluderende for transpersoner, for eksempel bilder, flagg, eller klistremerker
• Unngå å dele inn i grupper etter kjønn
• Praktiser nulltoleranse for nedsettende kommentarer og krenkelser. På skoler er det viktig at ansatte reagerer raskt ved negative kommentarer eller trakassering
• Rekrutter personer med kompetanse på kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, eller sørg for opplæring. Ansatte som viser at de har relevant kompetanse, bidrar til trygge miljø
• Tilby kjønnsnøytrale toaletter
• Tilby kjønnsnøytrale omkledningsrom eller et egnet sted for omkledning
• La transpersoner bruke kjønnsdelte rom i tråd med sine ønsker og identitet