Nå har Universitetet i Bergen opprettet en ny stilling som skal forske på hvordan Norge har gjort verden hvitere, og dermed mer rasistisk.
Førsteamanuensis, historiker og kunstkritiker Ingrid Halland ved Universitetet i Bergen (UiB) har fått bevilget 12 millioner kroner av Forskningsrådet til å utforske hvordan Norge har gjort verden hvitere.
I prosjektet er det først lagt vekt på selve historikken knyttet til at Norge har industrielt utviklet titandioksid, en farge beskrevet til å være «det hviteste av det hvite». Men i en ny utlysning til en forskningsstilling med lønn på inntil 604.000 kroner, er det lagt vekt på hvordan fargen kan bidra til «rasistiske holdninger», skriver Nettavisen.
Førsteamanuensis i keramikk ved Kunsthøgskolen i Oslo, Marte Johnlien, skal også sammarbeide med prosjektet. Hun har fått tildelt tre millioner kroner til å undersøke materialhistorien bak den hvite fargen. I prosjektet skriver forskeren at gruvene hvor det ble gravd etter materialer til den hvite fargen, har etterlatt jorden som en «grå ørken av gruveavfall. Trenger vi at verden blir hvitere?»
I utlysningen står det: «Prosjektet undersøker hvordan en norsk innovasjon – industrifremstillingen av det hvite pigmentet titandioksid – ikke bare førte til et estetisk ønske om hvite overflater, men som også var forbundet med rasistiske holdninger.»
Prosjektleder, førsteamanuensis Ingrid Halland ved Universitetet i Bergen forsvarer prosjektet. Hun understreker at det meste skal handle om et lite kjent norsk industrieventyr, som kommer fra Sokndal og Fredrikstad.
– Dette er en fantastisk historie som er ganske spennende, og er en ukjent del av norsk industrihistorie. Historien om titanhvitt, og titandioksid, som er utviklet av to norske kjemikere med en norsk patent fra 1909. Bevilgningen går i hovedsak til å digitalisere og tilgjengeliggjøre arkivene, sier Halland til Nettavisen.
Hun mener at alt rundt oss ser hvitere ut, er på grunn av en oppfinnelse fra tidlig 1900-tallet i Norge.
– Vi håper at det kan skape diskusjon, og den første publiseringen er like rundt hjørnet. Da vil vi ta med både det industrihistoriske, men også de problematiske sidene, som reklameplakatene fra 20-tallet, sier hun.
– Det er flere teorier om hvitfarge fra starten av 1900-tallet, hvor fargen hvit kobles opp mot hudfarge og renhet, legger un til.
Titandioksid ble nylig forbudt i EU som et tilsetningsstoff. Det ble brukt i medisiner, plast og mat.
Sløseriombudsmannen: – Scenekunstmiljøet har blitt et parallellsamfunn