Den siste ukem har Iran igjen blitt rystet av omfattende protester. Demonstrasjoner har brutt ut i titalls byer, sammenstøtene med sikkerhetsstyrker har blitt stadig mer voldelige, og regimets respons har vært hard.

Ifølge Reuters melder troverdige menneskerettighetsgrupper at minst 15 mennesker er drept og mer enn 580 arrestert.

Ifølge eksiliraner Afshin Bagherpour har protestene denne gangen har fått et tydelig politisk innhold – og for første gang et eksplisitt krav om lederskap.

På sosiale medier ligger det videoer og bilder ute, men det er vanskelig å verfisere.

BREAKING: Protests against the Islamic Republic are engulfing nearly every city in Iran. pic.twitter.com/2WldQ8rBTL

— Eyal Yakoby (@EYakoby) January 4, 2026

I samtale med iNyheter beskriver Bagherpour det han mener er et Iran på randen av kollaps, der økonomisk ruin, ideologisk oppløsning og folkelig mobilisering forsterker hverandre.

Protestene regimet visste ville komme

Ifølge Bagherpour var det ikke et spørsmål om protester ville bryte ut, men når. Han viser til den økonomiske situasjonen i landet, preget av høy inflasjon, energimangel, vannmangel og omfattende menneskerettighetsbrudd.

Samtidig peker han på at regimet selv var forberedt. I statsbudsjettet for året før ble bevilgningene til sikkerhetsstyrkene økt kraftig, noe han tolker som et tydelig signal om at myndighetene ventet uro.

Det var ikke forbrukere eller arbeidsløse som først gikk ut i gatene, men handelsmenn. Derfra spredte protestene seg raskt, både geografisk og politisk.

Fra økonomisk misnøye til politisk opprør

Selv om utløsende faktorer var økonomiske, endret protestene raskt karakter. Bagherpour understreker at det i dagens demonstrasjoner nesten ikke høres slagord om levekår, priser eller inflasjon. I stedet dominerer direkte angrep på regimet og dets øverste ledelse.

– Folk går ikke ut for å forhandle om bedre økonomiske vilkår. De går ut for å velte systemet, sier han.

I titalls byer ropes det slagord mot hele prestestyret, og ifølge Bagherpour er dette den viktigste målestokken for hvor dyp motstanden er. I et land uten frie valg og uavhengige meningsmålinger blir gatene den eneste reelle indikatoren på politisk legitimitet.

Det Bagherpour mener er det mest avgjørende nye elementet, er at protestene denne gangen har fått et navn å samles rundt. I gatene ropes det slagord til støtte for monarkiet og Reza Pahlavi, og krav om hans retur høres stadig oftere.

🚨 BREAKING — Historic scenes in Tehran, Iran, as anti-Islamist-regime, pro-Shah protests rapidly spread across multiple neighborhoods. Streets are gridlocked in southern Tehran’s Naziabad district as protesters chant for the fall of the regime. Share this for the world to see. pic.twitter.com/7w2dBRHKVa

— Shayan X (@ShayanX0) January 3, 2026

Han understreker at demonstrantene ikke nødvendigvis går ut for å etablere et monarki. De går ut for å velte regimet, og ser på Pahlavi som en samlende figur fordi han ikke er et produkt av Den islamske republikken.

Eskalering og vold

Basert på et stort antall videoklipp som har sirkulert, beskriver Bagherpour en rask eskalering. Det som startet med noen hundre demonstranter i enkelte områder, har utviklet seg til tusenvis i andre byer. Protestene varer lenger utover kvelden, og sammenstøtene med sikkerhetsstyrkene blir stadig mer intense.

Ideologisk kollaps i maktapparatet

En sentral forskjell fra tidligere protestbølger, mener Bagherpour, er at også deler av regimets egne støttespillere nå er rammet av krisen. Sikkerhetsstyrker og statsansatte opplever økonomiske problemer, og den ideologiske lojaliteten som tidligere bandt dem til systemet, er svekket.

Han viser til det han omtaler som en ideologisk kollaps etter den såkalte tolvdagerskrigen i juni der Israel og USA bombet, der regimets forsøk på å fremstå som sterkt og uovervinnelig ble kraftig undergravd. Nære allierte er blitt svekket eller falt, og regimets ledelse har i perioder gått i dekning.

Bagherpour tegner samtidig et bilde av en dypt fragmentert opposisjon, særlig i diasporaen.

Økonomien som kan velte regimet

Bagherpour beskriver en statskasse som i praksis er tom. Regimet finansierer løpende utgifter ved å trykke penger, noe som driver inflasjonen ytterligere opp.

Han advarer om faren for hyperinflasjon, der prisene kan stige med flere tusen prosent. I et slikt scenario vil staten få problemer med å betale lønn til sikkerhetsstyrkene, noe som igjen kan få alvorlige konsekvenser for regimets evne til å holde kontroll.

Ifølge ham lever allerede et stort flertall av befolkningen under fattigdomsgrensen, og middelklassen er i ferd med å forsvinne.

Krig som redningsplanke?

Bagherpour er tydelig på at en ny militær konfrontasjon med Israel kan få motsatt effekt av det mange håper på. En begrenset krig vil, etter hans syn, gi regimet en unnskyldning til å innføre unntakstilstand, rulle ut militære styrker og slå brutalt ned på all indre motstand.

– Det vil være en gavepakke til regimet, sier han.

Bare et scenario der regimets øverste maktsentrum blir slått ut, kan ha en annen effekt, men han understreker at varige endringer må komme innenfra.

Mediene og fortellingen om Iran

Avslutningsvis retter Bagherpour skarp kritikk mot vestlige medier, særlig i Norge. Han mener dekningen ofte reduserer protestene til et spørsmål om økonomi, og dermed fjerner det politiske innholdet som er helt sentralt.

– Det er halve sannheter som blir hele løgner, sier han, og sammenligner enkelte vestlige fremstillinger med iransk statlig propaganda.

Ifølge Bagherpour gagner dette regimet, fordi det avpolitisere protestene og svekker støtten til opposisjonen internasjonalt.