Dommen fra Borgarting lagmansrett som kom torsdag denne uken levner ingen tvil. Ateistene ble urettmessig nektet registrering som livsynssamfunn etter Trossamfunnsloven.

I dommen kjennes Statsforvalterens avslag på registrering fra 2021 og Barne- og familiedepartementets (BFDs) opprettholdelse av avslaget ugyldig. Lagmannsretten omgjør også Oslo tingretts dom av juni 2023 som ga staten medhold.

Foreningen Ateistene ble stiftet på 1970-tallet under navnet Hedningssamfunnet.

Staten har argumentert for, og det gjorde også regjeringsadvokaten under rettsforhandlingene i Borgarting lagmanssrett, at Ateistenes hovedaktivitet var «å bekjempe religion».

Ateistene bestred dette og mente kritikk av religion ikke kunne anses å bekjempe, slik lovens forarbeider setter en grense mot. Ateistene mente deres livssyn var humanistisk og at Staten la feil faktum til grunn i avslaget.

Dette fikk Ateistene fullt medhold for av lagsmannsretten. De skriver:

«Lagmannsretten er ikke enig med staten i at Ateistenes vedtekter og program viser at det hovedsakelig er en organisasjon for bekjempelse av religion. Hva som ligger i forarbeidenes unntak om hovedaktivitet som går ut på å bekjempe religion, er ikke klart definert, men det er ikke nødvendig for avgjørelsen å trekke opp grensen eksakt.»

Lagmansretten viser deretter til Ateistenes vedtekter og skriver:

«At man ønsker å rekruttere til sitt syn gjennom å «kritisere religiøse vrangforestillinger og å fremme læren om evolusjon og vitenskap generelt» er ikke mer bekjempende enn det misjonerende religioner også gjør.»

Videre heter det:

«I departementets vedtak synes formålsbestemmelsen sammen med programmets målsetning om å arbeide for et sekulært samfunn å være vesentlig vektlagt til støtte for departementets syn om at hovedaktiviteten er bekjempelse av religion.

Guds eksistens har ikke latt seg bevise gjennom mange tusen år av menneskenes kjente historie. Religion bør derfor ikke spille noen rolle i styringen av samfunnet. All offentlig virksomhet bør skje på et ikke-religiøst grunnlag. […] Ateistene ser religion som menneskeskapt overtro. Ateistene bruker derfor ytringsfriheten til religionskritikk for å bidra til et samfunn der utformingen av all politikk bygger på anerkjent vitenskapelig kunnskap og ikke religiøs overtro.

Å tolke dette som et hovedformål om å «bekjempe religion» i forarbeidenes forstand, blir etter lagmannsrettens syn uriktig. Dersom en religiøs organisasjon har som uttalt formål å arbeide for en stat styrt etter sin religiøse overbevisning, ville det med samme tolkning innebære at denne organisasjonen hadde som hovedformål å bekjempe andre religioner.

Å utøve religionskritikk slik programmet til organisasjonen peker på, er etter lagmannsrettens syn noe annet enn å bekjempe religion. I alle tilfeller må dette gjelde når det samtidig er et uttalt standpunkt om livssynsfrihet, og heller ikke noe i bevisførselen som tilsier at dette standpunktet ikke etterleves i praksis.

Etter lagmannsrettens syn kan ikke vedtektene eller programmet, hver for seg eller samlet, tolkes slik at Ateistenes hovedformål er bekjempelse av religion eller utøvelse av humanitært arbeid.»

Ateistene får full medhold og avslaget erklæres ugyldig. Ateistene tilkjennes også saksomkostninger fra tingrett og lagmansrett på over 200.000 kr.

– Lettet

Ateistenes leder Dagfinn Eckhoff er glad og lettet når iNyheter snakker med ham på telefon.

– Nå er jeg glad, og lettet. Dette har vært en lang kamp, sier han.

Eckhoff ser frem til å ta fatt på arbeidet videre.

– Dette gir oss mange muligheter, sier han.

Den som førte saken for Ateistene var jurist og styremedlem Hasse Bergstrøm.

– Det er en knusende dom. Medhold på alle punkter. Det Ateistene driver med det er livssynsutøvelse som vi har hevdet hele tiden og ikke bekjempelse av religion. Jeg er meget godt fornøyd, sier Bergstrøm til iNyheter.