Non-stick-panner er populære – de er praktiske, enkle å rengjøre og krever lite fett. Men den glatte overflaten kan ha en alvorlig bakside.

Når belegget slites eller får riper, frigjøres nemlig tusenvis av mikroskopiske plastpartikler som havner i maten, og trolig også i kroppen din.

Disse kan ha alvorlige negative konsekvenser på din helse.

Fra stekepannen til blodet

En studie publisert i juni 2024 av Plymouth Marine Laboratory, i samarbeid med NORCE Norwegian Research Centre, SALT Lofoten og Norsk institutt for vannforskning (NIVA), har avdekket at bruk av plast- og non-stick-kjøkkenutstyr, som teflonpanner, kan tilføre tusenvis av mikroplastpartikler til maten under tilberedning.

Forskerne estimerer at slik bruk kan bidra med mellom 2 409 og 4 964 mikroplastpartikler årlig i hjemmelaget mat. ​

Mikroplast, definert som plastfragmenter mindre enn 5 millimeter, har blitt en allestedsnærværende forurensning i miljøet. Disse partiklene finnes i luft, vann og mat, noe som fører til uunngåelig menneskelig eksponering.

Forskning viser at mikroplastnivåene i menneskelige hjerneprøver har økt med 50 % fra 2016 til 2024, noe som tyder på en rask opphopning i kroppen.

Plast i maten, vannet – og kroppen

Funnene føyer seg inn i en rekke nyere funn som peker på at mikroplast er langt mer utbredt i hverdagen enn man tidligere trodde. En annen studie viste at en enkelt flaske med vann kan inneholde hundretusenvis av plastpartikler – langt mer enn tidligere antatt.

Mikroplast kommer dessuten ikke bare fra plast, teflonpanner eller vannflasker.

En ny pilotstudie fra UCLA og University of Hawaii viser at også det å tygge tyggegummi kan gi deg tusenvis av plastpartikler rett i kroppen. Bare én bit på 6 gram kan slippe ut opptil 3 000 plastpartikler i spyttet ditt – og deretter videre ned i fordøyelsessystemet.

Stadig mer forskning viser hvordan hverdagsprodukter kan bidra til at mikroplast trenger inn i kroppen – med potensielt svært alvorlige helsekonsekvenser.

Les også: Studie: Tyggegummi inneholder store mengder mikroplast

Kreft, fertilitet og hormoner – hva sier forskningen?

Forskning tyder på at mikroplast kan ha alvorlige og omfattende helseeffekter. Disse små plastpartiklene kan hope seg opp i kroppens organer og bidra til oksidativt stress, betennelser og hormonforstyrrelser. Slike prosesser kan skade cellenes DNA, forstyrre stoffskiftet og svekke immunforsvaret.

Mikroplast inneholder ofte kjemikalier som bisfenol A (BPA) og ftalater – stoffer som etterligner kroppens egne hormoner og er knyttet til en rekke hormonrelaterte helseproblemer. Dette inkluderer nedsatt sædkvalitet, menstruasjonsforstyrrelser, stoffskifteproblemer og økt risiko for metabolske sykdommer som fedme og insulinresistens.

Videre viste en studie omtalt av Environmental Working Group i mars 2024 at tilstedeværelsen av mikroplast i blodårene kan doble risikoen for hjerteinfarkt eller hjerneslag hos personer med eksisterende hjerte- og karsykdommer.

Mikroplast er påvist i flere av kroppens organer, inkludert blod, lunger, lever, testikler, hjerne og morkake. Det vekker særlig bekymring at plastpartikler også er funnet i morkaken, noe som antyder mulig påvirkning på fosterutvikling.

En bred vitenskapelig gjennomgang av over 3 000 studier, publisert i Environmental Science & Technology, konkluderer også med at mikroplast er assosiert med økt risiko for kreft i både tykktarm og lunger, i tillegg til langvarige skader på tarmen og hormonbalanse.

Les også: Forskere kan ha funnet årsaken til mange uforklarlige krefttilfeller (+)

Slik kutter du mikroplast i hverdagen

For å minimere inntaket av mikroplast fra kjøkkenet, anbefales følgende tiltak:

• Unngå slitte teflonpanner og plastredskaper: Gå over kjøkkenutstyret og erstatt det som har riper eller tegn på slitasje. Bruk heller keramiske, støpejern- eller stålbaserte alternativer. Bruk tresleiver eller andre redskaper laget av naturlige materialer for å minimere kontakt med plast under matlaging.
• Unngå oppvarming av mat i plastbeholdere: Bruk glass- eller keramiske beholdere for oppvarming, spesielt i mikrobølgeovn, for å unngå potensielle plastutslipp.​ Selv “mikrobølgesikker” plast kan avgi partikler under oppvarming. Bruk glass eller porselen.
• Reduser plast i hverdagen: Alt fra klær, matemballasje, kosmetikk og rengjøringsprodukter kan være kilde til mikroplast.

Med plastproduksjonen forventet å tredobles innen 2060, er mikroplast ikke lenger bare et miljøproblem – det er også en voksende folkehelsetrussel.

Forskningen er tydelig nok: Ved å gjøre små endringer i hverdagen kan du redusere eksponeringen betydelig, og trolig også forbedre helsen på sikt.