Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Norge er et av verdens mest miljøvennlige samfunn, vi har ren kraftproduksjon, og allikevel så skal vi lokkes med subsidier og piskes med avgifter. Har politikerne mistet bakkekontakten? Hele samfunnet går nå i en retning hvor gruppetenkning styrer hva som er politisk korrekt syn i klimasaken.
Klimaendringene påvirker hele verden og alle land har et ansvar, men tiltakene som settes inn må være basert på realistiske mål. Uansett hva som skjer, så blir norske utslipp knapt målbare og sist jeg leste var det 1 promille av verdens totale utslipp.
Uavhengig av hva Norge, som land, gjør blir effekten av alle klimatiltak her hjemme bare noen dråper i havet. Så hva er poenget med denne massive pengebruken på klimatiltak som i beste fall pynter litt på våre co2-verdier.
Slik verdensbildet tegner seg er Paris-avtalen åpenbart ikke rettferdig. USA har meldt seg ut og kinesiske kullkraftverk bygges ut i stor skala. Hvis man nå skal tolke alt som kommer fra myndighetene om klima, hva skal man gjøre? Får vi noensinne igjen alle pengene som i hovedsak går til prosjekter som ikke fungerer? Eksempelvis batteriproduksjonen til Freyr. Var det vellykket?
Av alle klimatiltak er elektrifiseringen av Melkøya et bevis på hvor lite bærekraftig Norges klimapolitikk er. Å flytte utslippene fra Norge til andre land er lite konstruktivt. Ideologien trumfer tydeligvis all fornuft, og kritikk som kommer feies vekk med vinden. Vi nordmenn glemmer at vi bare er en liten ert i verden, og har de mest håpløse forutsetninger for lykkes med å redusere klimagassutslipp.
Hvorfor tar ikke Norge med skogen i klimaregnskapet slik som andre EU-land gjør?
Det er typisk norsk å være god, men i klimasammenheng er vi dessverre godtroende.
Vi hadde en gang fremoverlente politikere som sørget for at vi fikk bygget ut vannkraften som bygget landet med ren kraft, som sikret norske bedrifter og husholdninger rimelig og nok strøm. Dette systemet står nå for fall og vi sliter med ågerpriser på strøm. For å bøte på skadene peprer vindkraftselskaper norsk natur med vindmøller som skal være et klimatiltak. Å bygge vindkraft i norsk natur strider mot all logikk, og hensynet til naturen må vike for mer fornybar kraft.
Vi kjøper elbiler og busser fra Kina i den tro at vi gjør dette av hensyn til klimaet. Men hvordan det blir produsert snakker man ikke om, for det er jo elbiler eller nullutslippsbiler? Det er vel en sannhet med modifikasjoner om man tar med alle ressurser underveis i produksjonen.
Kuer som fiser er jo også problematisk, så nå fôres melkekuer med metanhemmere av hensyn til klimaet.
Den norske klimadebatten mangler balanse og kritisk tenkning. Er man skeptisk til klimapolitikken, spiser kjøtt og kjører dieselbil er man klimafornektere. Det finnes vel ingen som benekter klimaendringer? Det grønne skiftet har sporet av og er på grensen til galskap og fremstår som et massehysteri helt ute av kontroll.
Når det vi gjør ikke gir mening, så sier politikerne at vi må gjøre mer av alt fortere og det haster! I følge Støre så skal vi leve av å redde klima. Lykke til videre med jobben, håper du lykkes! Det er bare et par problemer som må løses! Hva koster det grønne skiftet, og hvem skal betale?
Disse to spørsmålene må besvares når man snakker om klimatiltak! Så lenge ingen har svaret føles det ut som det grønne skiftet er meningsløst og misvisende, og minner mer om keiserens nye klær! Eller et religiøst budskap at vi mennesker synder og må betale bot for våre synder!
Vi redder ikke klimaet med en kjøpefest på elbiler, men vi får klappe oss på brystkassa å si vi har gjort vårt, men det var ikke godt nok! Det er åpenbart at ikke norske klimamål innfris med dagens system som ikke fungerer og gjør hverdagen vanskeligere for folk flest. Politikerne må umiddelbart ut av klimaboblen å gjøre det de er satt til: å jobbe for det norske folk.
Det er nok oppgaver som står i kø for å bli løst. Tryggere, bedre og billigere hverdag for folket må være kjernen i den norske politikken. Det er nok misbruk av skattepenger som går til subsidier til industri som trygler etter mer penger til grønn omstilling, til fornybare prosjekter, som bruker klimasaken som brekkstang for mer penger. Hadde det grønne skiftet dreid seg om klima og hele verden hadde vist vilje, kunne man kanskje hatt tillit, men når de store nasjonene hopper bukk over Paris-avtalen blir norsk klimamål bare et hår i suppa.
Av klimahensyn ønsker MDG stans i oljeproduksjon. Dessverre løser heller ikke dette klimakrisen, men gjør Russland og Saudi-Arabia rikere. FNs bærekraftsmål nr 1, som er å utrydde fattigdom, er også helt avhengig av olje for å kunne gjennomføres. Det er på høy tid med en ærlig diskusjon om hvordan klimapolitikken i Norge fungerer. Det grønne skiftet løses ikke med avgifter og tvangshandlinger som underbygger tilliten i befolkningen og sår tvil om demokratiet.