Sløseriombudsmannen reagerer kraftig på at milliardær Johan Andresen har søkt staten om støtte til innkjøp av gressklipper – og mener saken illustrerer et grunnleggende problem i norsk forvaltning.

Bakgrunnen er at Andresen, ifølge E24, har søkt om rundt 37.000 kroner i støtte til vedlikehold av blomsterenger på sine eiendommer. Søknaden er sendt via Andresens enkeltpersonforetak og skal være utarbeidet av en gartner ansatt hos milliardæren.

På Facebook bruker Sløseriombudsmannen saken til å rette kritikk mot det han beskriver som et stadig mer omfattende søknadsregime.

– Vi er blitt et søknadssamfunn – myndighetene sanker inn ressurser, og vi må søke om å få noe tilbake, skriver Are Søberg.

Han peker på at det ikke bare er selve søknaden som vekker reaksjoner, men også hele systemet.

– Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har altså en støtteordning hvor byråkrater skal sitte på et kontor og vurdere hvem som skal få gressklippere.

– Vi kan drømme om hva forvaltningskostnadene for denne støtteordningen er – søkerens arbeid også tatt i betraktning.

Les også: Milliardær ber staten betale plenklipperen

Sløseriombudsmannen peker på det som et «sprøtt paradoks» at en av landets rikeste personer søker om relativt små beløp fra staten, og spør om kanskje heller ingen burde hatt rett til å søke statsforvalteren om å få gressklipper på andres regning.

– Men slik blir det når gratispenger deles ut, påpeker Søberg, og understreker samtidig hvordan norsk forvaltning legger opp til et system som favoriserer dem som er best til å navigere i byråkratiet.

Han retter også kritikk mot hvilke ferdigheter som i praksis forventes i enkelte yrker, og mener det fremstår som om en gartner i dag nesten må beherske både juss og søknadssystemer – ikke bare det praktiske arbeidet.

– Det er ikke lett å mestre arbeidslivet for den som bare har lyst til å drive med praktisk arbeid, skriver Søberg på Facebook.

Les også: Bufdir gir penger til homofil chemsex-forening (+)

Til E24 opplyser Andresen at slike søknader sendes inn rutinemessig av fagansatte på familiens eiendommer, og at tiltakene er begrunnet med hensyn til naturmangfold – blant annet for å gi bedre levevilkår for insekter og hindre gjengroing av blomsterenger.

Saken inngår i en bredere debatt om den omfattende bruken av offentlige støtteordninger med påfølgende byråkratiske systemer og hvem som i praksis får tilgang til dem, samt sløsing med skattepenger.