Har pågått i mange tiår – nå skriver avisen om det.

At deler av Oslo har fått en stor andel elever med annen kulturbakgrunn og forventninger har blitt blottlagt i sine konsekvenser gjennom medieoppmerksomheten rundt elever som ikke ville håndhilse på en kvinnelig Oslo-rektor. Og nå skriver Aftenposten om et lenge eksisterende, men «skjult» fenomen. Nemlig at etniske nordmenn enten flytter fra innvandrertette områder – eller de sender barna sine til skoler andre steder.

«Familien hadde et sterkt ønske om å la datteren gå på nærskolen. Etter seks år gir de opp og sender henne til privatskole. Kulturforskjellene ble for store,» skriver Aftenposten i ingressen.

De har tatt turen til Haugerud i Groruddalen og besøkt en «hvit» familie. De ønsket at datteren skulle gå på nærskole, men etter sommeren forlater datteren Trosterud skole. I stedet begynner datteren Lucia i syvende klasse på den private Nyskolen, 6 kilometer unna.

Bare fem barn snakket norsk hjemme i den gamle klassen. Det satt langt inne å forlate sier mor Nina Øystad-Larsen. De er idealister.

– Det siste barna som blir igjen, trenger, er mer «hvit flukt», sier hun, men bekrefter at de er «langt fra de eneste» som har gitt opp nærskole i innvandrertette strøk.

Og det skjer noe i overgangen mellom barne- og ungdomsskole. Kanskje litt før, i 5-7, klasse.

Les også: Er det viktig å hilse på samme måte i et samfunn? (+)

Ifølge Øystad-Larsen fungerer det sosiale «fint i de yngste klassene. Da betyr ikke familiebakgrunn noe for aktivitetene,» skriver Aftenposten.

– Men etter hvert kommer forskjellene og «kultursplittelsen», sier mammaen og ramser opp forhold som datteren skal ha opplevd:

• Mange i klassen skal på koranskole etter skolen og kan ikke leke.
• Jenter får ikke overnatte hos venner.
• Svært få inviterer til barnebursdag.
• Fremmøtet på foreldremøter er dårlig.
• Under ramadan skal en venn av datteren ha fått negative reaksjoner på å ha nynnet, med begrunnelse at musikk er «haram».
• Skjellsord mot skeive florerer.

– Datteren min har kort hår, går i posete bukser og har fått slengt stygge ord etter seg. Kulturforskjellene er skumle og sårende. Og det er vanskelig å finne nære venner, oppsummerer moren.

Datteren har også fått uttale seg i saken. Hva gleder hun seg mest til med den nye skolen?

– At folk ikke skal dømme like mye som på den gamle, sier jenta.

På omlag 25 barne- og ungdomsskoler i Oslo har mer enn 75 prosent av elevene annet morsmål enn norsk. Høyest ligger Granstangen ungdomsskole med 97 prosent.