Foreldre som har barn med skolevegring, opplever at skolen sender bekymringsmelding direkte til barnevernet uten foreldrenes samtykke og uten at vilkårene for meldeplikt er oppfylt.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) beklager dette overfor de foreldrene som har blitt berørt, skriver Dagsavisen.
– Disse historiene gjør stort inntrykk på meg. Det skal ikke være slik at apparatet rundt barna – som skal være der for å hjelpe dem – i stedet gir familien en slik tilleggsbelastning, sier Toppe.
Tusenvis av fortvilte foreldre rundt om i landet som har det til felles at de har barn som ikke klarer å gå på skolen og som har utviklet skolevegring eller ufrivillig skolefravær, opplever altså at skolen går over hodet på dem.
Tall fra SSB viser at barnevernet i perioden 2013–2021 har henlagt rundt 20.000 saker som de har undersøkt og vurdert etter at skolene har sendt bekymringsmelding.
Les også: Innsatte i Indre Østfold fengsel klager på servicen
Toppe forstår at dette må være en ørefik i ansiktet på de berørte foreldrene.
– Jeg forstår godt at mange familier har reagert på denne praksisen. Riktig praktisering av meldeplikten er avgjørende for at barnevernet skal kunne gjøre jobben sin på en god måte og finne fram til de barna som trenger hjelp, sier hun.
Toppe har for lengst gjort det klart at det er i strid med meldeplikten om skolene automatisk sender bekymringsmelding til barnevernstjenesten om fraværet til et barn overstiger en viss grense.
– Etter å ha fått tilbakemeldinger fra foreldre, pasientforeninger og fagforeninger om denne praksisen, har jeg bedt direktoratet å tydeliggjøre i saksbehandlingsrundskrivet overfor skolene hva som ikke utløser meldeplikt til barnevernstjenesten. Skolefravær alene vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å utløse meldeplikten, sier Toppe.
Bente Ohnstad, professor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, har engasjert seg i sterkt i denne debatten.
– Jeg begynte å skrive om dette i 2017, men ble fra Bufdirs side møtt med at det var viktig å melde fra på et tidlig stadium. Det var ingen vilje der til å se problemet med grunnløse meldinger. Etter hvert har de tatt inn over seg kritikken, men det har altså ikke skjedd uten motstand, sier Ohnstad.
Anders Henriksen, divisjonsdirektør for Bufdir, er også enig i kritikken.
– Vi er kjent med denne kritikken, og at det har blitt sendt rutinemessige meldinger fra flere skoler uten at det er gjort konkrete vurderinger av meldeplikten. En slik praksis er ikke i samsvar med loven, sier han.