Fra 1. oktober kan norske strømkunder velge den nye ordningen «Norgespris». Den gir en fast pris på 50 øre per kilowattime (40 øre i momsfritt Nord-Norge) ut 2026. Ordningen gjelder inntil 5 000 kWh i måneden for boliger og 1 000 kWh for fritidsboliger.

Men lønner det seg å binde? Svaret avhenger helt av hvor i landet du bor.

Vi har latt ChatGPT regne på svaret basert på tilgjengelig estimater for fremtidig strømpris på ulike kilder, Vi har så sammenliknet med en anbefaling fra økonomen Hallgeir Kvadsheim i Dine Penger.

Sør-Norge: et klart ja

For strømområdene NO1 (Østlandet), NO2 (Sørvestlandet) og NO5 (Vestlandet) er bildet tydelig. Her peker både markedsprognoser og uavhengige eksperter på at strømprisene fremover vil ligge godt over 50 øre i snitt.

Kvadsheim kaller Norgespris en «no-brainer» for disse områdene.

Analyseselskapet Volue Insight anslår at vinterprisene i Sør-Norge kan bikke 70–80 øre i snitt, og at enkelte perioder kan gå godt over én krone. Med Norgespris slipper kundene disse toppene og får en langt mer forutsigbar regning.

Også for hytter i Sør-Norge er ordningen svært gunstig. Hytter har ikke strømstøtte i dag, og 50 øre fastpris vil derfor slå spotprisen klart de fleste måneder.

Midt-Norge: på vippen

For strømområde NO3 (Trøndelag og Møre og Romsdal) er svaret mindre entydig. Prognosene viser et snitt rundt 45–50 øre. Om vinteren kan prisen stige til nær 70 øre, mens sommeren ofte ligger godt under 40 øre.

Det gjør at valget avhenger av forbruksmønster:

• For vintertunge husholdninger i innlandet eller fjellhytter på Oppdal og Røros, kan Norgespris lønne seg.
• For kystnære boliger og sommerhytter blir det derimot mer gunstig å bli på spotpris med dagens støtteordning.

Nord-Norge: klart nei

I NO4 (Nord-Norge) er bildet motsatt. Her ligger prognosene for snittpris stabilt mellom 20 og 30 øre ut 2026. Selv med momsfri pris på 40 øre vil Norgespris være dyrere enn spot i de aller fleste måneder.

– Nordlendinger bør droppe Norgespris, konkluderer Kvadsheim.

Det gjelder både boliger og fritidsboliger. Unntaket kan være de som ønsker ren forutsigbarhet og er villige til å betale litt ekstra for å slippe risikoen for pristopper.

Viktige feller å være klar over

Selv om 50 øre høres enkelt ut, er det flere praktiske forhold som kan spise opp gevinsten:

• Påslag fra strømleverandør: Norgespris er en statlig ordning, men du må fortsatt være kunde hos et selskap. Mange legger på 3–7 øre per kWh og/eller månedsgebyr. Det gjør at den reelle prisen kan ende opp på 53–57 øre.
• Forbrukstaket: Overstiger du 5 000 kWh per måned (eller 1 000 på hytte), betaler du spotpris for overskytende. Store eneboliger med el-oppvarming og moderne hytter kan komme i nærheten i kalde vintermåneder.
• Nettleie: Den omfattes ikke av Norgespris eller strømstøtte. Økt strømforbruk kan flytte husholdningen opp ett trinn i kapasitetsleddet. Dermed kan deler av gevinsten bli spist opp.

Konklusjon

• Ja takk: NO1, NO2 og NO5 – for både boliger og hytter.
• Nei takk: NO4 – spotpris og støtte lønner seg klart.
• Avhengig av forbruk: NO3 – gunstigst for vinterhusholdninger og fjellhytter, men ikke for kystnære boliger og sommerhytter.

Regjeringen anslår at en gjennomsnittlig husholdning i Sør-Norge kan spare over 3 000 kroner i året på å velge Norgespris fremfor dagens strømstøtte. Men som alltid i kraftmarkedet: prognoser er ingen garanti – og påslag og nettleie kan endre regnestykket.