Dette er en kommentar. Innlegget ble først publisert på Jarle Aabøs FB-side.
Å elske seg selv på Facebook er det mange som gjør, men når stortingspresident Masud Gharahkhani bretter sitt ansikt ut i sosiale medier, vipper han over i intimitetsterror.
Å lese FB-veggen til kongerikets nest mektigste er både pirrende og forstemmende. Det skal ikke underslås at han har bygget seg en stor fanskare og er godt likt. Men, hadde man ikke visst bedre så minner hans omgang med sosiale medier mest om en tenåringsjente som bruker trutmunn, har lengre øyenvipper enn en tre uker gammel gressplen og som en times tid før 100-vis av selfier har arbeidet foundation fra Sensai inn i sitt ansikt. Å skape en selvdiggende falsk virkelighet har lenge vært ungdommens og enkelte voksnes greie i sosiale medier.
Når stortingspresident bruker sitt mobilkamera utenfor jobben i det koselige vellykkede private hjem byr han på seg selv. Han gir sine seere fotografier som lar tankende fly til et kjendiseri som savner sidestykke. Her er tapetene nystrøket, rosene nyplukket og lyset sitter som et skudd. Og skulle han være på syklus, så må jo hele Norge vite det.
Hans «private bilder» (PS: en stortingspresident er aldri privat på Facebook) bringer han inn et høyst privat element. Hans kone blir benyttet som en slags rekvisitt for å fortelle hvor fint det er å være president i hennes selskap. Ekteparet Gharahkhani ser ut til og hver kveld gå gjennom perleporten og lanke på gullgater gjennom livet. Bildene forteller at det nytes og koses i lange nydelige drag i stortingspresidentens private paradis på Åssiden i Drammen
Når Gharahkhani er fysisk på arbeid for Norge som neste i maktrekken etter kong Haakon, kan onde tanker lure på om han er mer mobiltelefon-opptatt, enn å lese den lovgivende forsamlings dokumenter. Bildene popper opp på FB, og det er grunn til å hevde at han også misbruker selve stortingssalen til egen forherligelse. For å understreke hvor «god han er» trer han gjerne sin presidentrolle inn i en bunad foran presidentens «trone».
Det Masud Gharahkhani kanskje ennå har fått med seg, eller gir blaffen i, er at ingen kødder rundt i stortingssalen med mobilkamera. Norges viktigste møtesal skal ikke benyttes som en kulisse for egenreklame, hverken for BMW, Coca Cola eller folk med adgangskort til Stortinget.
I 2024 ble det slått hardt ned på en mann som filmet seg selv i stortingssalen skålende med et stetteglass i hånden. Filmen ble spredt på sosiale medier. Stortinget skal ha skjerpet inn sikkerhetsrutinene etter dette, men det har ikke klart å tette hullet Gharahkhani åpenlyst benytter seg av.
Gharahkhani minner meg litt om en tidligere stortingspresident. Jo Benkow flakset ikke rundt i stortingskorridorene med mobilkamera, derimot nektet han å fjerne bildet av Kong Olav på presidentens kontor da Harald ble konge.
Jeg skrev en artikkel om det i Dagens Næringsliv (papir) og da avisen kom på gata ble bilde av den nye konge sendt med ordonnans til stortinget før klokken var 10.00. Da jeg spurte Benkow om hvorfor han hadde gamlekongen i storformat på presidentkontorer husker jeg han ble rasende og sa at dette bildet var en personlig gave fra Olav 5. Det skulle henge der så lenge han satt der. Slik gikk det altså ikke. Benkow ble kraftig satt på plass av kongehuset.
Noen bør kanskje i det stille ta en prat med den sittende stortingspresident å tilby han en ny kjekk liten mobiltelefon. Nokia 3510. Den uten kamera. Ligger på Finn til 699 kroner. Jeg kan sponse.
Å være høy på seg selv som stortingspresident fungere ikke for noen. Ei heller en perser.