Norges klimautslipp falt med bare 0,8 prosent i 2022. Det viser de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Ikke bra nok, erkjenner klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Til tross for noen reduksjoner i utslippene fra seks av åtte hovedkilder, er det fortsatt en betydelig avstand igjen før landet når målet om å kutte 55 prosent av utslippene fra 1990-nivå innen 2030.

Bjelland Eriksen skylder på at økt aktivitet i samfunnet i kjølvannet av pandemien hadde en innvirkning på utslippene.

– Jeg er glad for at utslippene har blitt redusert til tross for dette, men dette er likevel ikke bra nok, sier Bjelland Eriksen i en uttalelse.

Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å redusere utslippene, forklarer klimaministeren. Deriblant tiltak i jordbrukssektoren for å redusere klimagassutslippene, spesielt fra husdyr.

Dette er tilsvarende tiltak vi har sett spesielt EU. Denne typen inngrep har mottatt mye motstand fra blant andre bøndene selv. I Nederland har det vært store opprør.

Må til med enda hardere tak

Klimaministeren advarer nå om at utslippene må ned i et langt hurtigere tempo i tiden fremover.

I olje- og gassnæringen gikk utslippene noe ned, til tross for økt produksjon. Dette er på grunn av den svært omstridte og kostbare elektrifiseringen av sokkelen.

– Elektrifiseringen av sokkelen og høyere utnyttelse av naturgass bidro til nedgangen, sier Trude Melby Bothner i SSB i en uttalelse.

En elektrifisering av sokkelen, i høy grad drevet frem av havvind avhengig av subsidier, har imidlertid blitt kritisert opp og ned.

– Dette vil jo bli et subsidiesluk, og en elektrifisering ved hjelp av havvind vil kunne koste i alle fall hundre milliarder kroner i subsidier, sa finanspolitisk talsperson i FrP, Hans Andreas Limi, i våres.

Til tross elektrifisering av sokkelen stod denne olje- og gassnæringen for en betydelig del av Norges totale klimagassutslipp i 2022, med rundt 25 prosent.

De siste overkanten 30 årene har utslippene i olje- og gassnæringen økt med 46 prosent på grunn av økt utvinning av olje og gass.

Vi må gå enda lengre, mener venstresiden

Opposisjonspartiene SV og Rødt, kritiserte regjeringen for å ikke ta klimakrisen alvorlig, og for å fortsette med oljeutvinning.

– Det er bra at utslippene går ned, men vi er ikke er i nærheten av å kutte så mye som vi burde for å nå klimamålene, sier SV-representant Lars Haltbrekken om de nye tallene.

Han vil omstille hele samfunnet, fase ut oljeproduksjon og kutte i samtlige sektorer av samfunnet.

– Ingen kutt kan ligge igjen på bordet, sier Haltbrekken.

Rødt går enda hardere ut.

– Dagens regjering åpner nye oljefelt og elektrifiserer dem. Dette låser oss fast i feil spor, tiden for nye oljeutbygginger må være forbi, sier stortingsrepresentant Sofie Marhaug.

Hun sier rett ut at energipolitikken er et mageplask og en fadese.

MDG og Venstre gir støtte til kritikken mot sittende regjering.

Ola Elvestuen (V) støtter utsagn om at regjeringen ikke tar klimakrisen på alvor. MDGs partileder Arild Hermstad i MDG ber å sin side regjeringen å «slutte å late som klimakuttene kommer av seg selv».

– Gjennomfør populære klimatiltak som å finansiere billigere og bedre kollektivtilbud over hele landet, fjern momsen på frukt og grønt og gjør reparasjon og gjenbruk billigere, kontrer Hermstad.

Les også: SV vant frem: Mer av sokkelen elektrifiseres

Også WWF Verdens naturfond hiver seg på kritikken.

– Det er ingen mer tid til fornektelse, sier organisasjonenes generalsekretær Karoline Andaur, som ønsker en plan for utfasing av olje og gass.

Er løsningen å kutte produksjon, å kutte transport eller noe helt annet?

Utslippene fra industri og bergverk falt med 1,3 prosent i 2022. Dette kommer som følge av blant annet nedleggelsen av et oljeraffineri og reduserte utslipp fra petrokjemisk industri.

Utslippene fra jordbrukssektoren gikk også ned, hovedsakelig på grunn av færre melkekuer og mindre bruk av kunstgjødsel.

Selv om det var en betydelig økning i salget av elbiler i 2022, var det bare minimale endringer i utslippene fra veitrafikken:

Til tross for lavere utslipp fra personbiler, har vi opplevd økt kjøring med lastebiler og busser, samt lavere andel biodrivstoff. Samlet sett veide disse økningen opp for de lavere utslippene fra personbiler.

Samtidig er det få av partiene i sentrum eller på venstresiden som vil ta tak i kjernekraft.

Dette til tross for at kjernekraft produserer strøm uten klimagassutslipp, og kunne vært et vesentlig bidrag til Norges ambisjoner om en grønn omstilling.

Organisasjonen Norsk Kjernekraft har, lite støtte fra venstresiden til tross, har nå sendt en «Melding med forslag til utredningsprogram» til Olje- og energidepartementet (OED), melder selskapet i en pressemelding.

Organisasjonen vil bygge flere små modulære reaktorer (SMR), som til sammen skal produsere rundt 12,5 TWh årlig, dersom dagens planer realiseres. Dette tilsvarer en økning i Norges kraftproduksjon på omtrent åtte prosent.

– Aure og Heim går i bresjen, og med politisk vilje og aksept blant innbyggerne kan vi ha kjernekraft på plass allerede om 10 år, avhengig av hvor raskt myndighetene behandler søknaden. Med godt vedlikehold, kan anlegget vare i opp mot hundre år. Det vil derfor kunne levere billig strøm til innbyggerne i mange tiår etter at det er nedbetalt, sier Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft til Nettavisen.

Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030 i henhold til Parisavtalen. Dette skal skje gjennom et samarbeid med resten av EU. Så langt har utslippene falt med 4,6 prosent siden 1990.