Verden er langt unna å sikre sårbare land mot klimaendringer, advarer FN. Ifølge en fersk studie er finansieringsgapet nå så stort at utviklingsland kan trenge mellom 310 og 365 milliarder dollar årlig innen 2035 – mens internasjonal støtte i dag utgjør under ti prosent av dette.

– Finansieringsgapet for klimatilpasning vokser raskere enn vi klarer å fylle det, heter det i FNs miljøprogram (UNEP) sin rapport, Adaptation Gap Report 2025.

Store ord, liten handling

I 2023 ble det rapportert om 26 milliarder dollar i offentlig klimafinansiering, ifølge FN – noe som er en nedgang fra året før. Det betyr at verdenssamfunnet leverer én tolvtedel av det nødvendige nivået, selv etter ti år med løfter om «økende klimatilpasningsmidler» fra rike land.

Konvertert i kroner innebærer det at samtidig som det rapporteres om rundt 280 milliarder kroner i årlig klimafinansiering i dagens utgifter, anslår FN at behovet ligger mellom 3 400 og 4 000 milliarder kroner årlig innen 2035.

Til sammenligning utgjør den enorme summen omtrent to fulle norske statsbudsjett – et nivå som er i verdenstoppen målt opp mot folketall.

Samtidig viser rapporten at nesten alle land nå har en form for nasjonal klimatilpasningsplan. Over 1600 tiltak er enten iverksatt eller under planlegging globalt. UNEP beskriver dette som «et betydelig fremskritt i politikk» – men konkluderer med at framgangen er «langsom og fragmentert».

Det er langt fra tilstrekkelig.

Målet om å hjelpe utsatte land med å beskytte seg mot ekstremvær, havnivåstigning og matvarekriser står dermed langt fra å bli oppfylt. Ifølge rapporten må offentlige og private midler mobiliseres 12–14 ganger raskere enn i dag for å hindre at tapene vokser til irreversible nivåer.

UNEP peker særlig på behovet for investeringer i jordbruk, vannforvaltning, helse og infrastruktur, og advarer mot at stadig flere klimatilpasningsprosjekter nå blir avlyst grunnet manglende finansiering.

Økende gap – synkende vilje

UNEP-rapporten legger heller ikke skjul på at løftene fra de rike landene i Parisavtalen ikke er i nærheten av å bli oppfylt. Til tross for at verdens ledere i 2021 forpliktet seg til å fordoble nivået fra 2019 innen 2025, viser FN at klimafinansieringen i 2023 var ned to milliarder fra året før.

FN advarer videre om at klimarisikoen for utviklingsland øker raskere enn bistanden.

Ekstremvær, tørke, flom og havstigning påfører allerede flere land tap i størrelsesorden flere prosent av BNP årlig – tap som i praksis ikke blir dekket av eksisterende finansieringsordninger.

UNEP beskriver situasjonen som «uutholdelig» for mange land i Sør, og ber rike land innfri sine forpliktelser uten å øke gjeldsbyrden til de fattigste.

Les også: Norge nest nederst i verden på tillit til statlig klimapolitikk – vil likevel bruke sterkere pressmidler (+)

Mye planlegging, lite virkning

Selv om de fleste av verdens land nå har nasjonale planer for klimatilpasning, skriver UNEP at «gapet mellom plan og praksis øker». Flere prosjekter stopper i byråkratiske prosesser, og få land rapporterer dokumenterte resultater.

Tilpasning er ment å være «den andre halvdelen» av klimapolitikken – det som skal beskytte samfunn mot det som omtales som uunngåelige konsekvenser av global oppvarming.

Men UNEP-rapporten viser at selv etter 30 år med forhandlinger, er det knapt ressurser til å bygge den beskyttelsen som allerede trengs.

– Det globale finansieringssystemet må endres fundamentalt dersom tilpasning skal bli mulig i praksis, konkluderer rapporten.