Forskere har funnet 48 nye genetiske risikoområder for Alzheimers sykdom. Andre forskergrupper har undersøkt hvorfor tarmkreft hos yngre mennesker kan skille seg fra sykdommen hos eldre, og hvordan genmodifiserte immunceller kan holde hiv tilbake. Samtidig kommer ny teknologi for kvantedatamaskiner og advarsler om ustabile fjellsider på Grønland. Dette er noen av forskningsresultatene publisert 26. oktober–1. november 2026.
En stor internasjonal kartlegging av arvestoffet har identifisert 48 tidligere ukjente områder i genomet som er forbundet med risiko for Alzheimers sykdom. Resultatene kan gi forskere flere mulige angrepspunkter i jakten på nye behandlinger mot demenssykdommen.
Forskerne analyserte genetiske data fra blant annet 109.479 personer med Alzheimer-diagnose og over to millioner kontrollpersoner, i tillegg til personer som hadde rapportert om Alzheimer hos en forelder. De fant totalt 127 genetiske risikoområder på tvers av analysene. Av disse var 48 nye, ifølge studien publisert i Nature 28. oktober.
Funnene styrker særlig mistanken om at hjernens immunceller, kalt mikroglia, spiller en viktig rolle i sykdomsutviklingen. Forskerne finner også forbindelser til endringer i nervecellenes funksjon. Flere av de aktuelle genene kan være interessante mål for fremtidige legemidler.
Dette er likevel ikke en ny behandling. Studien identifiserer statistiske sammenhenger mellom genetiske varianter og sykdomsrisiko, og viser ikke at endringer i bestemte gener alene forårsaker Alzheimer. De fleste deltakerne i datamaterialet hadde dessuten europeisk genetisk opphav, noe som begrenser hvor godt resultatene kan generaliseres til alle befolkningsgrupper.
Tarmkreft hos yngre kan ha særtrekk som skiller seg fra kreft hos eldre
Forekomsten av tykk- og endetarmskreft blant personer under 50 år har fått økende oppmerksomhet. Nå har forskere undersøkt om kreftsvulstene hos yngre pasienter også skiller seg biologisk fra svulster hos dem som får sykdommen senere i livet.
Ved å studere genaktiviteten i enkeltcellekjerner fra 189 kreftsvulster – 54 fra pasienter under 50 år og 135 fra eldre pasienter – fant forskerne forskjeller i svulstenes sammensetning. Hos yngre pasienter var enkelte svulster preget av mer støttevev og mindre andel kreftceller av epiteltype. Deler av funnene ble undersøkt videre i et uavhengig materiale med 712 svulster.
Forskerne fant også tegn til endret kommunikasjon mellom celler og aktivitet i biologiske prosesser som kan ha betydning for hvordan kreften utvikler seg. Resultatene er publisert i Nature Medicine 29. oktober.
Studien kan bidra til å forklare hvorfor tarmkreft hos yngre i noen tilfeller oppfører seg annerledes. Men forskerne har ikke påvist en ny årsak til at flere yngre får sykdommen, og funnene gir foreløpig ikke grunnlag for å endre behandlingen.
Genmodifiserte immunceller forsinket tilbakekomsten av hiv i museforsøk
En av de største utfordringene ved hiv er at viruset kan gjemme seg i et reservoar av infiserte celler, selv når dagens medisiner holder virusmengden nede. Dersom behandlingen stanses, kan viruset begynne å formere seg igjen.
Forskere har nå testet en annen fremgangsmåte: De utstyrte menneskelige naturlige drepeceller, såkalte NK-celler, med en kunstig reseptor som gjør dem i stand til å gjenkjenne hivinfiserte celler. De genmodifiserte immuncellene drepte infiserte celler i laboratoriet, og forsinket tilbakekomsten av viruset hos mus med et menneskelignende immunsystem etter at antiviral behandling ble avbrutt.
Forskerne kunne dessuten følge ulike virusvarianter og fant tegn til at behandlingen endret hvilke virusreservoarer som bidro til tilbakefallet. Arbeidet er publisert i Nature Communications 27. oktober.
Resultatene peker mot en mulig ny strategi i arbeidet med å oppnå langvarig hivremisjon uten kontinuerlig medisinering. Men det er viktig å understreke at forsøkene er gjort på celler og mus, ikke hivpasienter. Studien viser verken at hiv kan kureres hos mennesker, eller at behandlingen er trygg nok til klinisk bruk.
Kunstig intelligens gjorde gjennomgang av kreftpasienters bivirkninger raskere
Immunterapi har gitt nye muligheter i kreftbehandlingen, men kan også føre til at immunsystemet angriper kroppens eget vev. Slike bivirkninger er viktige å oppdage og registrere, men informasjonen ligger ofte spredt i lange pasientjournaler.
I en studie publisert i Nature Cancer 29. oktober testet forskere et KI-system som analyserer journalnotater og forsøker å finne seks typer immunrelaterte bivirkninger. I en prospektiv test ble systemet prøvd på 884 journalnotater. Deretter undersøkte forskerne om KI-hjelp gjorde helsepersonells registreringsarbeid bedre og raskere.
I en kontrollert studie med 17 deltakere ble median tidsbruk per journalnotat redusert fra 428 til 242 sekunder – en nedgang på 43,5 prosent. KI-assistanse ga også noe bedre samsvar med fasiten og større enighet mellom dem som vurderte notatene.
Resultatene viser en konkret anvendelse av KI i helsetjenesten, men systemet gjorde fortsatt feil, særlig ved vurdering av alvorlighetsgrad. Forskerne legger derfor vekt på at KI må brukes sammen med menneskelig kontroll. Studien dokumenterer mer effektiv journalgjennomgang, ikke at flere kreftpasienter allerede får bedre behandling.
Ny programvare kan håndtere kvanteberegninger med milliarder av operasjoner
Kvantedatamaskiner blir ofte omtalt som en teknologi som en dag kan løse problemer dagens datamaskiner sliter med. Men før det kan skje, må forskerne også utvikle programvare som klarer å planlegge og bearbeide enorme mengder kvanteoperasjoner.
Forskere har nå presentert Pandora, et åpent programvareverktøy for å omforme og kontrollere såkalte kvantekretser. Ifølge studien publisert i npj Quantum Information 30. oktober kan systemet håndtere kretser med milliarder av logiske operasjoner. Forskerne brukte blant annet verktøyet på omfattende beregningsoppsett knyttet til materialfysikk og en teoretisk utgave av Shors algoritme for faktorisering av store tall.
I utvalgte tester presterte Pandora bedre enn flere etablerte programmer for bearbeiding av store kvantekretser. Det kan gjøre det lettere å beregne hvilke ressurser fremtidige kvantedatamaskiner vil trenge, og utvikle programvare som kan fungere når maskinene blir større.
Forskningen betyr imidlertid ikke at en fysisk kvantedatamaskin nå har utført milliarder av feilfrie operasjoner. Gjennombruddet gjelder utviklings- og analyseverktøyene, ikke maskinvaren.
Ny forskning utfordrer hvordan Europa bør plassere vind- og solkraft
Hvor vind og sol gir mest strøm i gjennomsnitt, er ikke nødvendigvis der produksjonen holder seg best oppe når store deler av Europa opplever lite fornybar kraft samtidig. Det er konklusjonen i en ny studie som kan være relevant for hvordan fremtidens europeiske kraftsystem planlegges.
Forskerne undersøkte beregnede daglige produksjonsforhold for vind og sol ved 128.931 eksisterende europeiske landvind-lokaliteter gjennom værperioden 1986–2025. Analysen viser at områder med høy gjennomsnittlig produksjon ikke alltid er områdene som bidrar mest under omfattende perioder med lav produksjon.
Flere områder med mer moderate produksjonsforhold ser ut til å kunne gi et relativt bedre bidrag nettopp når kraften er knapp. Studien er publisert i Communications Earth & Environment 28. oktober.
Funnene antyder at utbyggere og myndigheter bør se på geografisk samspill og perioder med knapphet, ikke bare årlig energiproduksjon. Analysen er imidlertid basert på beregnede produksjonsforhold og sier ikke i seg selv hvor nye kraftverk er mest lønnsomme, eller hvordan strømpriser, nett og energilagring bør håndteres.
Forskere oppdager to ustabile fjellsider som kan utløse tsunamier på Grønland
I fjordene på Vest-Grønland har forskere identifisert to store fjellsider i bevegelse. Dersom store steinmasser raser ut i vannet, kan de skape flodbølger som rammer områder langt fra selve rasstedet.
Den største ustabile fjellsiden ligger ved Karratfjorden og omfatter anslagsvis 400 millioner kubikkmeter stein. Den andre ligger ved Kangerluarsukfjorden og har et beregnet volum på rundt 30 millioner kubikkmeter. Den mindre fjellsiden vurderes som en mer nærliggende fare, mens modellberegninger viser at et større ras i Karratfjorden kan påvirke hele fjordsystemet.
Oppdagelsene beskrives i en studie publisert i Communications Earth & Environment 28. oktober. Blant forskerne er Finn Løvholt og Sylfest Glimsdal, som har arbeidet med modellering av tsunamier.
Området ble undersøkt nærmere etter et katastrofalt fjellskred med tsunami i 2017. Forskerne peker på nedbryting av permafrost som en sannsynlig medvirkende årsak til ustabiliteten, og understreker behovet for overvåking.
Modellene viser hva som kan skje ved et større ras, men studien kan ikke forutsi når et eventuelt skred vil inntreffe. Den dokumenterer dermed en alvorlig mulig naturfare, ikke at en ny tsunami er nært forestående på en bestemt dato.
Om serien: Ukens forskningsgjennombrudd er iNyheters KI-genererte utvalg av nye, fagfellevurderte studier innen medisin, teknologi og naturvitenskap. Lenker i teksten går direkte til de originale forskningsartiklene. Vi skiller mellom resultater fra mennesker, dyreforsøk, laboratoriestudier og modellberegninger – og mellom mulige fremtidige anvendelser og dokumentert effekt i dag.
