Det sier førsteamanuensis Jonas Nøland ved NTNU.

Nøland ved institutt for elektrisk energi på NTNU var raskt ute med sin konklusjon etter at Rystad Energi la frem sin rapport om atomkraft for NHO. Han kalte hele rapporten et bestillingsverk fra blant andre Fornybar Norge, som er under NHOs paraply.

I sosiale medier har han også kommet med en brannfakkel: «Rystad Energys bestillingsrapport skulle legge kjernekraft dødt i Norge, men endte i stedet med å legge flytende havvind dødt».

Nøland mener Rystad opererer med det han kaller helt urealistiske kostnader for flytende havvind.

«Selv om de forsøker å fremstille flytende havvind optimistisk, har de en svært pessimistisk lærekurve. Denne kan de ikke trikse som de vil med etterpå når de finner ut at utgangsprisen er helt feil», skriver han.

Nøland har brukt læringskurven til Rystad Energy, som anslår at det blir 24 prosent kostnadsreduksjon fra 2023 til 2050, og sveiset den sammen med utgangsprisen som DNV bruker for havvind, altså 235 øre pr. kWh.

Rystad bruker ifølge Nøland 109 øre pr. kWh som utgangspris.

Nøland understreker at han kan ikke vite at det er 235 øre pr. kWh, men han antar likevel at 235 vil være nærmere virkeligheten enn de 109 ørene pr. kWh som Rystad Energy har hentet fra NVE. Han påpeker også at hvis man bruker subsidienivåene Storbritannia har lagt på flytende havvind, er det 327 øre pr. kWh.

– Det jeg viser da er at hvis vi skal tro på Rystads lærekurve fra dagens nivå klarer jeg ikke å få til annet enn at havvind ikke vil komme lenger ned enn 180 øre pr. kWh, sier Nøland til Finansavisen.

Opplever at Rystad er selektive med tall

Samtidig mener NVE at kjernekraft koster 66 øre, som blir til 78 øre pr. kWh etter inflasjon.

– Men Rystad baserer seg ikke på NVE når det kommer til kjernekraft. De har valgt å lage en egen beregning. Det får det til å se ut som de selektivt plukker de tallene som passer budskapet de ønsker å få frem, sier Nøland.

Les også: EU: «Enorm terrorfare» som følge av Gaza-krigen

Nølands konklusjon, er at Rystad på ingen måte har lagt kjernekraftdebatten død i Norge, slik NHO sier selv de hadde håpet på da de la frem bestillingsrapporten.

– Rystad-rapporten har tatt livet av flytende havvind under følgende forutsetning: Hvis de står inne for læringskurven med 24 prosent reduksjon i forhold til utgangsprisen. Mener Rystad at det stemmer, da betyr dette, hvis de ikke trekker det tilbake, at den rapporten som skulle legge kjernekraft dødt legger flytende havvind dødt.

Jonas Nøland gjestet nylig podcasten Wolfgang Wee Uncut, hvor han snakket om blant annet Rystad-rapporten og kjernekraft i nesten to timer.

– Problemet havvind er at kostnadene for materialene er dyre. Derfor er vi avhengig av billig energi. Og jeg ser ikke at vi får billig energi i det lange løp uten kjernekraft. Så man kan nesten si at flytende havvind vil være avhengig av kjernekraft, sier Nøland på podcasten.

Globalt opprop for kjernekraft

Samtidig som klimatoppmøtet i Dubai nylig gikk inn for en tredobling av kjernekraften frem til 2050 konkluderte Rystad Energy med at Norge bør vente til bransjen har bevist evne til å levere prosjekter i Europa på tid og kost. Det tilsier tidligst oppstart på 2040-tallet, mens mikrokraftverk sannsynligvis ikke vil være aktuelle i Norge før etter 2050.

For havvind derimot, konkluderer Rystad-rapporten slik: På tvers av alle disse parameterne, så er havvind langt mer gjennomførbart på mellomlang sikt, og sannsynligvis mer økonomisk på lang sikt.

Mer enn 20 land ber om en tredobling av verdens kjernekraftkapasitet som en del av arbeidet med å oppnå nullutslipp innen 2050. Dette fremkommer i en erklæring i forbindelse med FNs klimatoppmøte i Dubai sist helg.

– Vitenskapen forteller oss at du ikke kan komme til netto null i 2050 uten atomkraft, sier den amerikanske klimautsendingen John Kerry.

Erklæringen er signert av USA, Sverige, Japan, Storbritannia, Bulgaria, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Ungarn, Sør-Korea, Moldova, Mongolia, Marokko, Nederland, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Ukraina og De forente arabiske emirater.

Les også: Elektriske busser tåler ikke kulden – tas ut av trafikk

Mange miljøorganisasjoner har tradisjonelt vært negative til atomkraft, blant annet som følge av ulykkesrisikoen. Det hevdes også at lagring av atomavfall er en betydelig utfordring.

Forkjemperne for kjernekraft argumenterer for at private aktører vil ta kostnadene uten subsidier, og at kjernekraft er trygt, effektivit og krever lite areal.

I Norge har nylig et flertall av befolkningen sagt seg positive til kjernekraft. KrF og FrP har gått inn for at Norge skal forske mer på denne teknologien.