Diskusjonen om kjernekraft har tatt seg opp de siste årene. Etter strømkrisen ble debatten enda mer relevant. Men vil vi få kjernekraft i Norge i overskuelig fremtid?

Mandag ble det lagt frem nye rapporter om kjernekraft fra NHO og NTNU. De har vidt forskjellig budskap.

NHO har bestilt en rapport fra Rystad Energi. NHO-nestleder Anniken Haugli mener rapporten har dannet faktagrunnlaget som har manglet for å diskutere kjernekraft på norsk jord.

– Rystad Energys analyse viser at kjernekraft ikke er svaret på kraftbehovet i Norge de neste to tiårene. Tiden får vise om teknologien blir konkurransedyktig og om det kan bli aktuelt på lang sikt. Det kan vi ikke utelukke, uttaler Hauglie mandag.

Samme dag lanserer NTNU en ny bok kalt «Bærekraft og digitalisering» med fagfellevurderte artikler, som handler om blant annet kjernekraft. Her argumenteres det kraftig for at kjernekraft er løsningen for Norge.

– Gitt de enorme utfordringene Norge står overfor, taler det for å slippe alle gode krefter til. Å unnlate å utnytte kjernekraftens potensial kan være en risikabel strategi, skriver Jonas Kristiansen Nøland og Martin Hjelmeland i boka.

NHO håper dette er spikeren i kista for norsk kjernekraft

Konklusjonen i rapporten fra Rystad er klinkende klar: «SMR er ikke relevant i Norge i dag – utviklere må bevise at det fungerer først».

Konklusjonen passer NHO godt, som en stund har ment det samme. De har blant annet Fornybar Norge under sin paraply.

– Tatt i betraktning teknologisk umodenhet, kostnader, tidslinje og norske behov, mener vi at det ikke er riktig at staten prioriterer ressurser på utvikling av kjernekraft nå, sier Anniken Haugli.

Nettavisen understreker at rapporten fra Rystad utelukker to sentrale temaer: Overskuddsvarme til industri – som spesielt Norsk Kjernekraft er veldig opptatt av – og selve kraftverkets funksjon i kraftnettet – som NTNU er opptatt av.

Tim Bjerkeland i Rystad Energy forklarer årsaken til at dette ikke er med, ved å legge bevisbyrden på leverandørene av SMR-teknologien. Han mener de må demonstrere gjennom de første prosjektene at konseptet er kommersielt levedyktig.

– Når det gjelder restvarme så utnyttes den ofte ikke, blant annet på eksisterende kjernekraft, fordi det ikke er kommersielt. Mer varmeeffekt betyr ofte mindre elektrisk effekt, som gjør at denne avveiningen avhenger av hva du klarer å selge varmen for. Med andre ord er det ikke sikkert at varmesalg vil bidra med noen verdiøkning eller hjelpe med å redusere balanseprisen. Dette er et av temaene som man vil ha en bedre forståelse av når de første enhetene har begynt å produsere på midten av 2030-tallet, sier Bjerkeland til Nettavisen.

3,5–10 milliarder kroner i årlig statsstøtte

Rystad anslår at SMR reaktorer vil kreve store statlige subsidier. Subsidiebehovet vil ifølge Rystad lande på mellom 50 øre og 1,50 kroner per kilowattime.

Det tilsvarer mellom 3,5 milliarder og 10 milliarder kroner i året gjennom levetiden.

«Kjernekraft vil ikke bli bygd i Norge uten sterk statlig involvering, på grunn av kommersiell risiko», legger de til.

Et prosjekt som leverer i henhold til erfaringen i Europa vil kunne ligge rundt 2 kroner per kilowattime, mener Rystad. Dette er langt over det som har vært vanlige norske strømpriser. Frem til 2021 var strømprisen i Norge typisk mellom 20 og 40 øre kilowattimen i snitt over året.

Ikke dyrt – og bedre for nettet

NTNU-skribentene mener imidlertid at det som har foregått i Vesten de siste årene ikke er noen god pekepinn på kostnadsnivået for kjernekraft. De viser til at kjernekraft historisk har vært den raskeste måten å bygge ut utslippsfri strømproduksjon – og at andre deler av verden får det til fortsatt:

– Enkeltstående prototyp-reaktorer som er de første av sitt slag, er blitt svært dyre i land som Finland, Frankrike, Storbritannia og USA. Likevel viser figuren at kostnadsbildet er helt annerledes i andre deler av verden. En viktig årsak er at det bygges flere enheter samtidig. Forsyningskjedene utnyttes bedre med standardløsninger som gjenbrukes på hvert kraftverk, skriver de.

Samtidig viser de til at kjernekraft vil begrense behovet for utbygging av nett fordi kjernekraft i større grad enn havvind kan bygges der hvor behovet for strøm er.

– Uten kjernekraft vil vi få mangel på fast, regulerbar effekt, noe som kan gå sterkt utover forsyningssikkerheten. Da kan også en mindre andel av kraften gå til elektrifisering av samfunnet. Med mye uregulerbar kraft vil det produseres mye samtidig, noe som gjør at overskuddskraften er tenkt å brukes til å produsere hydrogen med usikker lønnsomhet, skriver de.

Stiller seg kritisk til Rystad

Administrerende direktør Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft er ikke imponert over rapporten Rystad har laget. Han reagerer både på konklusjonen og kostnadsberegningene.

– Selve rapporten er fullstendig frikoblet oppsummeringen. De to delene har ikke noe med hverandre å gjøre, og må nesten være utarbeidet av forskjellige personer, sier en oppgitt Hesthammer til Nettavisen.

Han mener rapporten gjør et par grove feil.

– Et førsteinntrykk er at de har laget en rapport hvor de antar at kjernekraft skal utvikles i statlig regi hvor staten tar alle kostnader og dermed også finansiell risiko. Det blir jo litt «God dag, mann. Økseskaft!». Vi skal ikke ha subsidier, overhodet ikke. Det er helt uaktuelt for oss. Jeg er ikke enig med premissene i rapporten, sier han.

Hesthammer mener Rystadrapporten legger opp til at Norge skal sitte på gjerdet i 20 år for å vente og se på hva som skjer i verden rundt oss og hvorvidt resten av verden lykkes. Dette mener han er meningsløst, og noe Norge ikke har tid til.

Hesthammer har tidligere anslått at det kan bygges ut kjernekraft i Norge på bare 10–15 år.

– Det grønne skiftet må også omhandle forsyningssikkerhet, bevaring av natur, samt billig og pålitelig strøm til innbyggere og industri. Det handler om totalitet, noe Rystadrapporten ikke forholder seg til i det hele tatt, sier han til Nettavisen.

I tillegg til innholdet, reagerer Hesthammer også på omstendighetene rundt rapporten:

– Jeg noterer meg at rapporten er bestilt fra blant andre Fornybar Norge, et miljø som ikke ønsker kjernekraft i Norge, og er laget av et analyseselskap hvor sjefen ikke ønsker kjernekraft i Norge. Rapporten skal overrekkes til et departement som ikke ønsker kjernekraft.

Folket vil ha kjernekraft

Den siste tiden har nordmenn stadig blitt mer positiv til kjernekraft i Norge.

Et knapt flertall i befolkningen er nå enig i at Norge bør bygge ut kjernekraft, viser en spørreundersøkelse fra Opinion som ble offentliggjort tidligere i år.

Ifølge undersøkelsen er 51 prosent er enig i at Norge bør bygge ut kjernekraft. 37 prosent er uenig, mens resten vet ikke.

Både Fremskrittspoartiet (FrP) og Kristelig Folkeparti (KrF) har i år gått inn for at Norge bør undersøke mulighetene for kjernekraft.

Resten av stortingspartiene stiller seg enten skeptisk eller sier nei til kjernekraft.