Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Bruk makten din! Men hvordan, vil du nok si.
Et enkelt bilde på dette er at du står alene foran Stortinget med en plakat: «Ikke legg ned sykehuset mitt.» Ingen tv-kanal filmer deg, ingen aviser skriver om deg og ingen av de 169 bryr seg en døyt om du står der til det gror mose på deg.
Så tenker vi oss at det står en million mennesker foran Stortinget, nedover Karl Johan og Stortingsgata. Og de har ikke tenkt å gå hjem før det meste av de 169 har kommet ut og har signert på en avtale som skal være juridisk bindende. Hvilken sak?
Antagelig en sak som i forkant er luftet godt på nettet og andre media og som handler om å gi makten tilbake til folket. Det er nok av saker å ta tak i.
Nå er det lite realistisk å kunne samle 1 million mennesker foran Stortinget, men du verden så herlig hvis mengden unisont ropte: Kom ut, kom ut!
I vårt datainfiserte land finnes det et alternativ til å samle mer enn 1 million mennesker til å mene og kreve noe.
Selvsagt Internett.
Det har vært myndighetenes ønske å legge til rette for bruk av data gjennom mange år. Bare tenk på hvor mye vi bruker nettet til. Kontakt med NAV, Skattevesenet, banken og alle andre forbindelser som har trukket seg unna direkte kontakt med befolkningen. Sikkert fordi de vil bruke pengene på andre måter enn å yte service til deg og meg.
La oss bruke den utviklingen til å snu det hele mot staten, forvaltningen, byråkratiet, Storting og regjering.
Istedenfor å møte opp foran Stortinget, bruker vi nettet til å stille motkrav.
Hva om vi kan samles om krav til folkeavstemminger over viktige forandringer?
Nå er ikke norske stortingspolitikere de som står i fremste rekke for å ivareta demokrati. Snarere tvert imot. Flere enn meg sitter med følelsen av at de 169 er en samling bedrevitere nokså fjernt fra folks hverdag. Hvis de i det hele tatt bryr seg. Kanskje de har nok med å finne ut hvor de bor, om de er habile eller hvor mye etterlønn de har krav på.
Litt mer fokus på pengesløseri, hva som driver rentene i været, falske asylsøkere og EU’s overstyring av Norge hadde nok ikke vært dumt.
Her kommer du og jeg inn. Drar noen i gang en aksjon noe a la ‘’Spleis’’, håper jeg minst 1 million oppegående mennesker hiver seg på. Når resultatet er publisert, kan vi sende mail til den stortingspolitiker som kommer fra din egen valgkrets med spørsmål om: Hva gjør du nå? Gir du f…… i hva velgerne dine mener?
Skal vi kalle dette en form for direkte demokrati? I et land med litt for mange politiske partier som er litt for enige om at hvermansen ikke skjønner, ikke vet og ikke kan ta ansvar og derfor må overstyres av et partivelde som du må ha mikroskop for å se forskjellen på. De er skinnhellig enige/uenige om det meste, bare ikke det som opptar deg og meg og folks økonomiske hverdag. I tillegg innskrenkes vår handlefrihet med alskens nye forslag om hatprat, mulighet for å tvangsdisponere boligen din for ikke å nevne Acer.
En ’’morsom’’ tanke er at hvis Stortinget hadde vært et privat foretak, hva tror du ville skjedd? Noen, eller ganske mange, ville fått fyken, og det ville vært helt på sin plass. Helt unødvendig å nevne hvorfor. Alle som følger noenlunde med i dagens Norge, kan lese og høre, ser at av de 169 bør en god del finne et annet sted å oppholde seg, såfremt noen vil ha dem. Har du noen gang hørt en stortingspolitiker si at vi har for mye demokrati?
Direkte demokrati noe i likhet med Sveits, kan vi bare drømme om. Årsaken er selvsagt at bedreviterne ikke vil ha noen innblanding i hva de steller med. Ingen forandring i en forholdsvis lukket nominasjonsprosess, ingen begrensning i antall perioder, ingen konsekvens når de blir tatt for uregelmessigheter.
Det må bli du og jeg som nedenfra presser frem en forandring til mer direkte demokrati. Større innflytelse over de viktige sakene så som vår råderett over naturressurser f.eks. Puster vi stortingspolitikere nok i nakken, er det mulig å få til forandringer. Men det krever at du engasjerer deg, ikke bare i et politisk parti, men som en aktiv borger.
Noen drahjelp fra media ellers kan vi ikke regne med. Omfattende pressestøtte og innavl i redaksjonene er maktens gode beskyttere. De er tjent med tingene som de er. Kritisk presse ser ut til å være mangelvare i Norge bortsett fra noen få uavhengige aktører.
Så hva gjør vi? Fint at det kommer nye politiske partier som INP, Partiet Sentrum, Norgesdemokratene, Liberalistene og hva de nå heter. Men veien til Stortinget er mye lengre for et medlemsbasert parti enn et ‘’parti’’ som bruker internett på riktig måte. Et par tastetrykk og flere hundretusen kan samlet sende klare meldinger direkte inn til de som bør lytte. Og gjør de ikke det, er det like greit å fortelle dem at jobben deres er å drive et demokrati selv om de synes vi velgere er noen idioter.
En kampanje for å bytte ut de mest ‘’udemokratiske’’ ved neste valg er ingen umulighet via internett.
INYHETER TRENGER DIN STØTTE. TEGN ABONNEMENT ELLER STØTT OSS PÅ VIPPS 763291 BANK 1506.80.92768 ELLER PAYPAL
Helligdagsfreden er viktigere enn du tror