I en sak Aftenposten skriver at de «avslører» kommer det frem at «Politiet har laget en omfattende kartlegging av over 650 personer som tilhører rom-minoriteten i Norge».
Det er en forsker ved navn Solvor Mjøberg Lauritzen som har tipset Aftenposten om saken. Hun gjorde et hemmelig lydopptak hun hadde med Politiet Øst i fjor. Lauritzen fikk under møtet informasjon om at politiet hadde laget det hun omtaler som et «slektstre» over personer i rom-miljøet i Norge.
Utgangspunktet for slektstreet er 14 kjente kriminelle i rom-miljøet.
– Jeg forsto at det var så ille som jeg hadde fryktet. De hadde laget et etnisk register over en av våre nasjonale minoriteter, sier Lauritzen til Aftenposten.
Aftenposten starter ingressen med å nevne at rom var en av de gruppene nazistene utsatte for forfølgelse:
«Holocaust-overlevende, barn og ektefeller. Politiet har laget en omfattende kartlegging av over 650 personer som tilhører rom-minoriteten i Norge. – Jeg er sjokkert, sier lederen for Romsk råd.»
Politimannen som hadde invitert forskeren til møtet, sa underveis:
– Hjemmelen for å gjøre det der, den er i beste fall i en eller annen sånn gråsone.
Aftenposten skriver følgende om politiets oversikt:
«Den startet med 14 personer som hadde roller i pågående straffesaker, opplyser Øst politidistrikt. Siden har 641 andre kommet til. I dag inneholder oversikten informasjon om 655 nordmenn med rombakgrunn. Noen av de kartlagte er inngiftet i familiene, noen er barn, og andre er døde. Oversikten går helt tilbake til fire personer som overlevde konsentrasjonsleiren Auschwitz og kom tilbake til Norge på 1950-tallet.»
Oversikten inneholder fødselsdato, personnummer, fullt navn og adresse for 88 personer. 14 av dem er del av en pågående etterforskning.
«De resterende 74 er personer som er nærstående familie til de involverte», skriver Thomas Stærk til Aftenposten. Stærk er fungerende leder for felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning i Øst politidistrikt.
Stærk forsvarer registreringen politiet har gjort:
«Utgangspunktet for arbeidet var fire straffesakskompleks som omhandler en rekke personer i noen konkrete familier», skriver Stærk i en epost til Aftenposten.
Han oppgir ifølge Aftenposte at andre familiemedlemmer har et «bekymringsfullt» stort antall straffesaker. Politiets mål var å forebygge kriminalitet.
«Det er da nødvendig med innsikt om bakenforliggende forhold, sårbarheter og utfordringer for å kunne komme med tiltak som treffer.»
Men Aftenposten er ikke fornøyd. De følger opp artikkelen med en kommentarartikkel fra Andreas Slettholm.
«Det er grunn til å steile over romregisteret», skriver han.
Han starter også med å trekke linjene tilbake til nazismen og forfølgelsen av rom.
«Svært få norske rom overlevde holocaust. Noen av dem som gjorde det, er del av den oversikten Øst politidistrikt har presentert. I et eksternt møte i november i fjor viste politiet frem et bilde av sin kartlegging. Den går helt tilbake til da sigøynerparagrafen fortsatt fantes i Norge,» skriver Sletholm.
Underveis i sin kommentar gjør han noen innrømmelser:
«Det er liten tvil om at mange norske rom har straffesaker på seg. Det er også forståelig at politiet har behov for oversikt over kriminelle miljøer.»
«Klankulturen er sterk. Norske rom har vært lite interessert i å sende barna på skole. Mange norske rom er involvert i alvorlig kriminalitet,» skriver han lengre ned.
Men:
«Men så langt ser dette ut som et etnisk basert register,» skriver Slettholm.
Og:
«Hvis dette er et etnisk register over norske romfamilier, er det åpenbart stigmatiserende. Det gir inntrykk av at politiet er mer opptatt av gruppen enn av enkeltindividene.»
Slettholm fordømmer det som har kommet frem:
«Når politimannen bak kartleggingen selv mener å befinne seg «i beste fall i en eller annen gråsone», er det all grunn til å steile,» avslutter han.
Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal