Tidligere stortingsrepresentant Jan Bøhler reagerer kraftig på en fersk dom fra Oslo tingrett om et planlagt gjengangrep på Trosterud T-banestasjon. Han mener saken avdekker både livsfarlige tilstander, sviktende beredskap og et straffenivå som ikke er tilstrekkelig for å bryte opp kriminelle miljøer.
«Jeg vil det skal være en dag ingen skal glemme», skrev en av de involverte i en chattelogg gjengitt i dommen.
Ifølge Bøhler gir saken et sjeldent innblikk i hvordan alvorlig vold planlegges blant unge gjengmedlemmer i Oslo.
– Åtte unge gutter hadde chattet natta lang, og hadde ingen planer om å gå på skolen. Isteden skulle de jakte på en ungdomsgjeng fra Furuset-Ellingsrud, som de er i langvarig konflikt med, skriver Bøhler i et innlegg på Facebook.
Han viser til hvordan det i chatten ble diskutert våpenbruk og angrepsplaner i detalj.
Det blir brukt uttrykk som «Vi skal ta dem», «Vi må violate hardere», «Knulle de sjapt» og «Pistol whip». Det blir avtalt hva slags utstyr og våpen deltakerne skal bruke. Brekkjern, balltrær, metallstenger, kniv – og ikke minst en pistol.
Et av de mest oppsiktsvekkende funnene i saken er et lydopptak fra en av de involverte.
«…, du kan ta gætten. Jeg skal whacke en neger i hodet med den her bror, wallah», sier han på opptaket.
Bøhler peker også på språkbruken mellom ulike innvandrergrupper.
– Legg merke hvordan n-ordet brukes mellom innvandrergrupper, mens det som kjent er forbudt for etnisk norske.
Han understreker at alle de åtte tiltalte har innvandrerbakgrunn.
Systematisk jakt midt i morgenrushet
Mandag morgen 3. mars 2025 møttes gruppen på Trosterud T-banestasjon. Flere av dem var maskerte, enten med finlandshette, bøff eller opptrukne hetter.
Deretter begynte det Bøhler beskriver som en systematisk jakt på rivaler – midt blant vanlige reisende.
Hver gang det kom en T-bane fra Furuset-Ellingsrud på vei mot byen, gikk de samlet ut på perrongen. Fra bakre til første vogn, kontrollerte de raskt om de så noen av fiendene sine.
Dette gjentok de i halvannen time.
Når banen kjørte videre, gikk de ut av perrongområdet, for så å returnere når en ny T-bane kom.
Situasjonen eskalerte da de til slutt fant en av dem de lette etter. De fikk øye på en av dem de var ute etter inne i en vogn. Straks dro de på seg hetter og bøffer, og løp mot døra med brekkjern og andre slagvåpen klare, gjengir Bøhler.
Men offeret var bevæpnet. Han de skulle ta møtte dem i døra med en pistol hevet. Det førte til at angriperne hentet frem sitt eget skytevåpen, en Walter P38-pistolen som han hadde i en bag. Han holdt denne i skuddstilling foran seg.
Ifølge Bøhler var det bare sekunder unna en katastrofe.
– Det var bare sekunder om å gjøre før det ville brutt ut skyting og kaos blant alle de reisende, deriblant barn og eldre, skriver han.
Retten beskriver selv hvor alvorlig situasjonen var.
«De kunne blitt vitne til et svært skremmende gjengoppgjør med skytevåpen, enten inne i en t-banevogn, eller på perrongen.»
Det var tilfeldigheter som forhindret tragedien. Men til alt hell var politiet like i nærheten i forbindelse med annet oppdrag.
– Ingen reagerte
Bøhler stiller flere kritiske spørsmål til hvordan dette kunne skje.
– Men hva ville skjedd hvis ikke politiet tilfeldigvis var like ved? Hvorfor hadde ikke Sporveien eller noen reisende varslet dem tidligere?
Han peker på en mulig forklaring fra politiet selv.
– Det kan skyldes det politiet advarer mot i en rapport om ni prioriterte områder i Oslo Øst. De sier at det sprer seg en taushetskultur.
Samtidig retter han kritikk mot beredskapen i kollektivtrafikken.
– Men vel så rart er det at ingen i Sporveien reagerte på hva som skjedde i den halvannen timen.
Han mener situasjonen burde vært oppdaget.
– Det må jo ha vært påfallende hvordan åtte maskerte unge menn drev sin egen kontroll av hver eneste vogn i halvannen time, uten selv å skulle ta banen.
Bøhler etterlyser en bredere debatt om sikkerheten.
– Vi trenger etter min mening en større debatt om hvordan vi kan bedre beredskapen i kollektivtrafikken.
Gjengkonflikter som går i arv
Ifølge dommen er de involverte del av en langvarig konflikt mellom to miljøer i Oslo øst. Det er særlig knyttet til den mangeårige konflikten mellom dem som retten for enkelhets skyld kaller «Haugerud miljøet» og «Furuset miljøet».
Retten beskriver konflikten slik:
«Det er en ‘arvet’ konflikt som yngre personer overtar fra eldre i samme miljø.»
Motivene handler om ære og gjengjeldelse.
«Det er rettens inntrykk at den handler om ære, rivalisering og gjengjeldelse.»
Bøhler peker på at dette ikke er enkelthendelser.
– Det har vært gjentatte episoder med voldsbruk med våpen, også skytevåpen, som en del av konflikten.
Reagerer på straffenivået
Til tross for alvoret mener Bøhler at reaksjonene fra rettssystemet ikke er tilstrekkelige.
– Men så lenge aktørene får straffer som betyr at de kan gå på frifot i samme områder, kan konflikten fortsette.
Han viser til at flere av de dømte slipper unna med relativt milde reaksjoner. Tre av dem får ungdomsstraff som varer fra 9 til 14 måneder. Det vil si at de kan gå fritt rundt. To andre slipper med samfunnsstraff 90 til 150 timer.
Selv de eldste får korte fengselsstraffer. Den ene på fem måneder og den andre ni måneder, hvorav fire er betinget.
Én slipper unna med det Bøhler omtaler som symbolsk straff, 18 dagers betinget fengsel.
Bøhler mener også tiltak som kontaktforbud er lite effektive.
– Hensikten er god, men det er utrolig vanskelig å håndheve i praksis.
– «Særlig påkrevd» må tolkes annerledes
Han viser til en lovendring fra i fjor som åpner for strengere reaksjoner.
– I fjor kom det en lovendring som gjør det mulig å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel.
Men han mener den brukes for lite.
– Denne kombinasjonen kan ifølge loven bare idømmes når det er «særlig påkrevd».
– Dette tolkes for strengt og snevert av domstolene.
Bøhler tar til orde for en tydelig kursendring.
– Jeg mener forståelsen av disse to ordene må utvides i forhold til dagens praksis.
Han viser til konkrete situasjoner som Trosterud-saken.
– Vi ser at unge i kriminelle gjengmiljøer bevæpner seg med skytevåpen og farlige kniver på offentlig sted, og skaper livsfarlige situasjoner.
Konklusjonen er klar.
– Jeg mener da at det er «særlig påkrevd» å gi dem ubetingede fengselsstraffer, for å få dem bort fra miljøet og konfliktene.