Kjønnskvotering i styrer har gitt flere kvinner rundt styrebordene – men ikke flere kvinnelige toppledere. Det er konklusjonen i ny forskning og kritikken fra flere i næringslivet.

– Vi har overvurdert effekten dette ville ha. Styreverv bygger ikke lederutvikling, sier Silvija Seres til Aftenposten. Hun mener kvoteringen har gitt en utilsiktet effekt: flere styreverv til kvinner, men uten at det gir den operative erfaringen som kreves for topplederjobber.

Liten påvirkning på toppledelsen

Funnene støttes av forskning fra Mari Teigen ved CORE – Senter for likestillingsforskning, som viser at tiltaket i liten grad har påvirket kjønnsbalansen i toppledelsen. Samtidig fortsetter myndighetene å utvide kravene til kvotering i stadig flere selskaper.

Kritikerne mener problemet ligger dypere enn styresammensetning. Krav til arbeidstid, tilgjengelighet og familieliv trekkes frem som barrierer for kvinner som vil til topps. Seres peker særlig på at topplederroller fortsatt er vanskelig å kombinere med familieliv.

– Skal kvinnen være topplederen, må mannen enten ha et helt annet ambisjonsnivå eller akseptere minst 50 prosent ansvar hjemme, sier hun.

Kompetanse veier tyngst

Også i næringslivet er det delte meninger om kjønn og ledelse. Trude Ulven mener kjønn ikke nødvendigvis er avgjørende.

Hun peker på at kompetanse bør veie tyngst, og ser ikke det som et problem at enkelte ledergrupper kun består av menn.

Regjeringen står likevel fast på kvotering som virkemiddel. Næringsminister Cecilie Myrseth mener krav til kjønnsbalanse er nødvendig for å sikre bedre bruk av kompetansen i næringslivet.