Fremskrittspartiet og Høyre har så langt i valgåret mottatt over 23 millioner kroner i valgkampbidrag i 2025 – hovedsakelig fra selskaper og privatpersoner, men også interesseorganisasjonen Aksjon for Borgerlig Valgseier.

Samtidig får venstresidens moralske pekefinger en tydelig sprekk når egne bånd til LO blir synlige. Tallene viser at Arbeiderpartiet nærmest monopoliseres av fagforeningene, med LO i spissen.

Det fremgår av en gjennomgang iNyheter har gjort på de borgerlige partienes pengedonasjoner så langt i valgkampen, basert på tall fra den offisielle databasen for pengegaver til politiske partier, partifinansiering.no.

FrP topper listen med 13,5 millioner kroner, etterfulgt av Arbeiderpartiet med 10,3 millioner og Høyre med 10,1 millioner. Ingen andre partier er i nærheten av disse summene.

Valgkampen har for alvor begynt å sette sitt preg på pengestrømmen.

FrP og Høyre: Støttet av bedriftseiere og næringsliv

Fremskrittspartiet har mottatt 13,5 millioner kroner så langt i år, og skiller seg ut med en relativt balansert fordeling mellom selskaper og privatpersoner.

Hele 50,94 % kommer fra selskaper – et tydelig tegn på sterk støtte fra næringslivet. Samtidig har FrP mottatt 11,56 % av sine midler fra privatpersoner, som er omtrent en dobling av Høyre når det gjelder prosentvis støtte fra enkeltgivere.

En viktig del av FrPs finansiering kommer også fra interesseorganisasjoner. Hele 36,94 % av de totale bidragene – 5 millioner kroner – er gitt av Aksjon for borgerlig valgseier, som fokuserer på å styrke rammevilkårene for privat næringsliv og mener at borgerlige løsninger er nødvendige for å finansiere velferdsstatens bærekraft. Dette gjør FrP til det partiet med størst økonomisk støtte fra denne typen politisk orienterte kampanjegrupper.

Kun 0,55 % av FrPs midler kommer fra fagforeninger.

Høyre har mottatt totalt 10,07 millioner kroner så langt i 2025, og skiller seg ut med en ekstremt høy andel støtte fra selskaper. Hele 94,4 % av partiets bidrag – tilsvarende over 9,5 millioner kroner – kommer fra bedrifter og næringslivsaktører.

Privatpersoner står for kun 5,6 % av støtten, tilsvarende 564.560 kroner. Partiet har med andre ord nesten utelukkende basert valgkampfinansieringen på næringslivets støtte, og har ikke mottatt noe fra fagforeninger eller interesseorganisasjoner.

Dette gjør Høyre til det partiet som er mest avhengig av selskapsbidrag – et klart signal om hvor næringslivet plasserer sin tillit i forkant av valget.

Les også: Pengene renner inn til FrP

Venstre har flest enkeltgivere – KrF får nesten alt fra næringslivet

Blant de borgerlige småpartiene er det tydelige forskjeller i giverprofilen.

Venstre har mottatt totalt 3,3 millioner kroner, hvorav hele 32,84 % kommer fra privatpersoner – den høyeste andelen fra enkeltgivere blant alle partiene med betydelige bidrag. Ett enkelt selskap står alene for én million av støtten.

De resterende 67,16 % er gitt av selskaper, noe som reflekterer en finansieringsmiks som favner både næringsliv og engasjerte enkeltpersoner. Partiet har ikke mottatt støtte fra fagforeninger eller interesseorganisasjoner.

KrF har mottatt 1,32 millioner kroner, og hele 89,02 % av dette stammer fra selskaper. Kun 10,98 % kommer fra privatpersoner. KrF skiller seg dermed ut som et parti som i stor grad støttes av næringslivet, men med lav grad av støtte fra enkeltpersoner.

Den angivelige kristne givergleden står dermed kanskje ikke helt i tråd med forventningene.

Les også: Fagforbundet donerer 12,5 millioner til venstresiden

LO pumper penger inn i Ap

Arbeiderpartiet er fortsatt i særstilling når det gjelder fagforeningsstøtte. Hele 90,18 % av partiets bidrag stammer fra fagbevegelsen – i hovedsak LO og underforbund som Norsk Jernbaneforbund.

Ap har så langt i år mottatt over 10,3 millioner kroner fra fagforeninge. Tallet er imidlertid forventet å øke betydelig etter nytt vedtak fra LO-kongressen, der det er forventet at bidraget fra LO skal opp til 20 millioner kroner – som representerer en betydelig økning sammenlignet med tidligere.

Privatpersoner står for 9,55 % av Arbeiderpartiets inntekter, mens kun 0,27 % kommer fra selskaper.

Det er verdt å merke seg at venstresiden ofte kritiserer høyresidens koblinger til næringslivet. Likevel viser tallene tydelig at Arbeiderpartiet i stor grad er økonomisk avhengig av fagbevegelsen – en organisasjon med politiske interesser, stor makt og en egen agenda i arbeidslivspolitikken.

Dette aktualiserer et gammelt, men betent poeng: Mens Ap og venstresiden kritiserer «rike onkler» og næringslivsstøtte til høyresiden, har partiet selv en tung og godt organisert pengestrøm fra LO-systemet.

Samspillet mellom LO og Ap illustrerer en tett kobling som utfordrer prinsippene om åpenhet og rettferdighet i politisk finansiering. Kritikere peker på at denne situasjonen reiser spørsmål om politisk uavhengighet og maktforhold, spesielt når LO-ledelsen foreslår betydelige økonomiske bidrag til Ap, til tross for at en betydelig andel av LO-medlemmene ikke nødvendigvis støtter partiet.

LOs foreslåtte valgkampstøtte på 20 millioner kroner til Arbeiderpartiet har spesielt vakt oppsikt i lys av regjeringens løfte om å øke fagforeningsfradraget til 10 000 kroner, noe som kan gi LO-medlemmer en samlet skattelette på opptil 2,2 milliarder kroner.

Situasjonen reiser spørsmål om hvor uavhengig Arbeiderpartiet faktisk. Ikke minst fordi LOs leder også sitter i Aps sentralstyre.

Les også: LO vil kraftig øke støtten til rødgrønne partier

Andre-partiene: Bare Konservativt har fått støtte

Konservativt – det tidligere Partiet De Kristne – har fått ett enkelt bidrag på 50 000 kroner. Dette gjør dem til det eneste partiet utenfor Stortinget med registrert støtte i 2025.

INP, som i det hele tatt tvilsomt er et borgerlig parti, Norgesdemokratene, Liberalistene og resten av de andre utenfor Stortinget, har så langt i år ikke mottatt noen pengegaver.

Det understreker en økonomisk utfordring for mindre partier, men kan også tolkes som et uttrykk for uavhengighet. Det er også verdt å understreke at medlemmene i disse partiene ofte er frivillige uten politisk lønn – og at givergleden gjerne ytrer seg i form av innsats, ikke penger.

Liberalistene stiller dessuten ikke til valg etter å bli nektet av Stortinget gjennom den nye valgloven.

Les også: Samrøret mellom LO og Arbeiderpartiet bør avsluttes

Ulike kilder – ulik avhengighet

Valgkampbidragene i 2025 viser tydelig hvilke kilder partiene henter støtte fra – og hvor stor avhengigheten er.

Fremskrittspartiet, KrF og Høyre får mest fra næringslivet, mens Arbeiderpartiet domineres av fagforeningspenger, spesielt fra LO. Venstre skiller seg ut som det partiet med størst andel støtte fra enkeltpersoner.

Samtidig som venstresiden ofte anklager høyresiden for å være kjøpt og betalt av næringslivet, viser tallene at Arbeiderpartiet er sterkt økonomisk bundet til LO-systemet.

Når fagbevegelsen samtidig får politisk makt gjennom Ap-styrte regjeringer, bør det være et legitimt spørsmål om det ikke også her foreligger et avhengighetsforhold – med reell innflytelse på norsk politikk.

iNyheter vil gjennom valgkampen fortsette å gi leserne oversikt over hvem som får hva og hvor mye penger det egentlig er snakk om – slik at velgerne selv kan vurdere hvilke interesser som står bak partiene og følge pengestrømmene som former norsk politikk.

Internoverføringer i partiene, samt partienes ungdomsorganisasjoner, er ekskludert fra oversikten.