Professor Seyed Mohammad Marandi mener den nye avtalen mellom Iran og Oman om skipsfarten gjennom Hormuzstredet er et positivt gjennombrudd, men advarer samtidig om at den fortsatt kan bli stanset dersom USA griper inn.
Det sier han i et intervju med Mario Nawfal.
Marandi viser til kunngjøringen fra Irans utenriksdepartement om en 60-dagers avtale om seilingsrutene gjennom Hormuzstredet. Ifølge Nawfal innebærer avtalen at Iran skal ha kontroll over den nordlige skipsleia, mens Oman administrerer den sørlige i tett koordinering med Iran. Marandi sier dette er et skritt i riktig retning, men understreker at utviklingen fortsatt er usikker.
– Dette er et positivt steg, men vi vet ikke hva Trump kommer til å gjøre i morgen. Han kan legge ut et innlegg på Truth Social når som helst, sier professoren.
Marandi hevder at USA tidligere har lagt press på Oman for å hindre en slik avtale, men mener dette presset nå ser ut til å ha avtatt.
– Oman ønsket å samarbeide med Iran tidligere, men USA forhindret det. Nå ser det ut til at presset er redusert, og derfor har forhandlingene gjort framgang, sier han.
Ifølge Marandi har Iran hele tiden avvist en løsning der Hormuzstredet deles i to uavhengige korridorer uten iransk innsyn.
– Iran må vite nøyaktig hva som skjer i hele stredet. Det må være full koordinering mellom Oman og Iran, sier han.
Professoren understreker samtidig at en signert avtale ikke automatisk betyr at skipstrafikken blir normalisert.
– Iran ønsker ikke å stenge Hormuzstredet. Skip passerer allerede i dag med iransk samtykke. Men full normalisering av trafikken avhenger av at USA følger opp sine forpliktelser, sier han. Han mener også at en framtidig løsning må omfatte både Jemen og andre regionale spørsmål før Iran vil åpne for normal trafikk gjennom stredet.
Gjennom intervjuet retter Marandi også kraftig kritikk mot Israel og USA. Han hevder konflikten aldri har vært i amerikanske interesser, og anklager israelske myndigheter og den israelske lobbyen for å ha presset flere amerikanske presidenter inn i en konfrontasjon med Iran. Han hevder videre at Trump ville være «klok» dersom han støtter Oman-avtalen og lar den tre i kraft.
Intervjuet gjenspeiler Marandis egne vurderinger og analyser av situasjonen. Han opplyser selv at han støtter Den islamske republikken Iran og den såkalte «motstandsaksen», men presiserer samtidig at han ikke representerer den iranske regjeringen eller deltar i myndighetenes forhandlinger.
- Foreløpig enighet: Iran opplyste 5. august at landet og Oman er blitt enige om de geografiske koordinatene for en skipsrute gjennom Hormuzstredet.
- Ikke ferdig undertegnet: En felles erklæring var fortsatt under sluttbehandling og utforming. Det er derfor mer presist å omtale dette som en foreløpig forståelse enn en endelig avtale.
- Midlertidig løsning: Utkastet som er omtalt i internasjonale medier, skal gjelde i 60 dager og fungere som en prøveordning mens partene forsøker å forhandle fram en mer varig løsning.
- Skipsrutene: Forslaget skal innebære at skip på vei inn i Persiabukta bruker en rute under iransk kontroll, mens utgående trafikk går gjennom omansk farvann. Iran og Oman skal koordinere trafikken.
- Avgifter er ikke avklart: Iran har ønsket betaling for tjenester og kontroll, mens USA har motsatt seg obligatoriske avgifter. Oman har tidligere foreslått frivill betaling. Det foreligger ikke offentlig bekreftelse på en endelig løsning.
- Ingen automatisk gjenåpning: Enighet om seilingsruten betyr ikke nødvendigvis at skipsfarten straks blir fullt normalisert. Kontroll, inspeksjoner, sikkerhet og politiske vilkår gjenstår.
- Strategisk viktig: Før krigen gikk rundt en femtedel av verdens olje og flytende naturgass gjennom Hormuzstredet. En stabil løsning kan derfor få stor betydning for energipriser, skipsfart og verdensøkonomien.
- Oman som mellommann: Oman har lenge fungert som diplomatisk mellomledd mellom Iran og USA og har samtidig arbeidet for fri og sikker ferdsel gjennom Hormuzstredet.