Forsker og kommentator Glenn Diesen får sin YouTube-kanal slettet i det han omtaler som en YouTube-purge. Det er sensurering som følge av myndigheters søken på kontroll over meningsdanning, spesielt i forbindelse med Ukraina-krigen, mener Diesen.

Glenn Diesen er kjent som kommentator som ytrer seg om russiske forhold. Selv om han er en sterk kritiker til Russlands krigføring i Ukraina, har han også uttalt at NATO har bidratt til konflikten – deriblant på grunn av NATOs ekspansjon østover og at de åpnet for at Ukraina kunne bli medlem av forsvarsalliansen.

Nå har den norske statsviteren fått sin YouTube-kanal slettet, noe han selv bekrefter i et intervju med iNyheter.

Diesen mener saken reiser viktige prinsipielle spørsmål om ytrings- og akademisk frihet, og at slettingen inngår i en større kamp om myndigheters kontroll om narrativer og meningsdanning.

Begrunner slettingen med anklager om «hatytringer»

Diesen, som er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge og spesialist på russisk utenrikspolitikk og geopolitikk, mener slettingen er en del av en større trend der myndigheter bruker digitale plattformer til å kontrollere informasjon.

– For noen uker siden ble jeg advart om at Googles YouTube hadde begynt å slette store kontoer som har en kritisk holdning til krigene til USA og NATO. Jeg klarte å diversifisere bort fra YouTube før de endelig kom etter meg. Slettingen fikk meg til å tenke på Orwells thought crime:

– Jeg mottok en automatisert e-post fra YouTube som informerte meg om at deres AI hadde oppdaget «hatytringer», og at kontoen min derfor hadde blitt slettet. Ingen eksempler, ingen bevis og ingen advarsel. Jeg klaget, da det virket for absurd å sensurere en akademiker basert på en så bisarr og usubstansiert anklage, men jeg mottok bare et nytt automatisert avslag.

Det skriver statsviteren i en tekst publisert på Diesen sin Substack. Der forklarer han at det har blitt en normalisering av sensur, der vagheten i begrepene «hatytringer» og «propaganda» brukes for å rettferdiggjøre sanksjoner mot dissenter, forklarer han.

Disesen er tydelig på at han aldri har uttalt noe som kan tolkes som hat.

Les også: Økt hatkriminalitet mot muslimer og jøder: Amnesty foreslår mer forhåndsmoderering

Utfordrer akademisk frihet

Diesen understreker viktigheten av hans kanal i forbindelse med hans virke som akademiker.

– Som professor i statsvitenskap brukte jeg kanalen min til å intervjue noen av verdens ledende akademikere, økonomer, militærledere, politikere, ambassadører og til og med en president, skriver Diesen.

Formålet med hans kanal var ifølge ham å «føre åpne diskusjoner med viktige stemmer som mediene i stor grad ignorerer, ettersom argumentene deres ikke passer inn i de narrativene som formidles til publikum».

– Kontrollen av hva som kan sies blir mer og mer strammet inn, og det er bekymringsfullt for den akademiske friheten.

Akademisk frihet går dessuten hånd i hanske med ytringsfriheten.

– Ytringsfriheten er utrolig viktig for å samarbeide med andre akademikere og videreformidle den akademiske debatten til samfunnet, sier Diesen til iNyheter.

Les også: Australia vil gi bøter på fem prosent av globale inntekter for «feilinformasjon»

En krig om narrativ

Forskeren sier til iNyheter at han har sett en økende tendens til sensur på YouTube, der blant annet flere personer med kritiske synspunkter på amerikansk og NATO-politikk har blitt kansellert. Han nevner spesielt den tidligere CIA-analytikeren Larry Johnson og oberst Lawrence Wilkerson, som også har fått sine kontoer fjernet.

– De rensker bort veldig mange krigsmotstandere med anklagen om «hate speech», sier Diesen til iNyheter.

Sesurering av meningsdannere foregår i stor-skala, skriver han i Substack. Ifølge han pågår det en global intensivering av sensur, spesielt mot kritiske røster som stiller spørsmål ved den rådende narrativen.

Diesen henviser til rapporter fra hele verden om at USA intensiverer sitt sensursvirksomhet:

– USA har beslaglagt det nettbaserte domenet til iranske medier, forbudt russiske medier, bevilget milliarder av dollar til å sverte Kina i internasjonale medier, tvunget TikTok til enten å bli solgt eller forbudt, presset sensur på Al Jazeera, forbudt Africa Stream, og legger press på land over hele verden for å tilpasse seg USAs sensurregime, skriver Diesen.

Forskeren understreker at de som kontrollerer plattformene, også kontrollerer narrativene og dermed den offentlige debatten.

Les også: Massiv protest for ytringsfrihet i Brasil

Diesen har vært kjent for å uttrykke seg om russiske forhold der hans meninger har blitt kritisert av enkelte som støttende til russiske myndigheter ettersom han setter lys på kritikkverdige forhold til vestlig politikk. Han understreker på sin side at han er imot den russiske krigføringen i Ukraina, og at det han har ønsket er å bidra til en mer opplyst debatt.

Slettingen av Diesens kanal reiser spørsmål om hvordan digital sensur kan påvirke ytringsfriheten og debattklimaet. Med flere kommentatorer som opplever lignende skjebner, ser det ut til at kampen for ytringsfrihet på digitale plattformer begynner å slå til for fullt.