Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Når EU nå vil tvinge norske husstander til å pusse opp husene sine for å nå en «gjennomsnittlig primærenergireduksjon» på 16 % innen 2030, må vi spørre oss: Hvem gagner dette egentlig?

Norge har allerede over 80 % fossilfri oppvarming takket være vannkraft, og vi har verdensledende energieffektive bygg. Likevel vil direktivet pålegge hver husstand å bruke i snitt 700 000–1 200 000 kroner på oppgraderinger av fasade, vinduer, isolasjon og varmeanlegg. 

Bak dette direktivet står multinasjonale boligaktører som eier store deler av Europas boligmasse. De har sikret seg skreddersydde milliardtilskudd for å fornye egne eiendommer. Norske småhuseiere, derimot, skal finansiere sitt bidrag med banklån og statlige ENØK-tilskudd – ofte med høy rente og kompliserte søknadsprosesser. Det er de som eier de eldste, minst energieffektive husene som rammes hardest. 

La oss se på omfanget: Rundt 1,8 millioner småhus i Norge vil i verste fall måtte investere et sted mellom 700 000 og 1,2 millioner kroner hver. Dersom bare halvparten av disse husene faktisk trenger en full oppgradering, snakker vi om en samlet kostnadsramme på over 630 milliarder kroner på landsbasis. Det er vanlige folk – lærere, omsorgsarbeidere, håndverkere – som skal bære denne byrden. 

Direktivets antakelse om at fossile brensler som olje, naturgass og kull fortsatt dominerer oppvarmingen i Europa, er diametralt motsatt av norske realiteter. Her bruker vi i all hovedsak vannbåren varme fra vannkraft, elkjel eller varmepumpe – systemer som allerede leverer energimerke A eller B. Vi har ingenting å lære av EU på dette området. Tvert imot: Det er «Look to Norway» som burde vært EUs slagord, ikke omvendt. 

I stedet for å innføre et ensidig byråkrati som vil tvinge gjennom unødvendige tiltak, bør Norge bruke sine egne verktøy:  

– Enova og lokale ENØK-tilskudd til de som faktisk trenger det, med enklere søknadsprosesser og lavere krav til egenkapital. 

– Fleksible frister for tusenårshus og verneverdige bygg, slik at hverken småhus- eller gårdseierne blir straffet økonomisk. 

– Videreutvikling av Smartmåling via Elhub, heller enn å bygge nye EU-plattformer for datainnsamling.  

Partiet DNI avviser at Norge skal låse seg til et direktiv som er designet for andre energimarkeder og store, multinasjonale investorer. La oss heller sikre at norske skattepenger og norske boligeieres innsats kanaliseres dit det trengs – til målrettede oppgraderinger for de med de største behovene, ikke til å pumpe milliarder av euro inn i store utenlandske boligkonserners renoveringsmaskineri.  

Norge har nådd de ambisjonene EU først nå forsøker å stille. Vi trenger ikke «utvendig sjikt» fra Brussel på områder vi allerede behersker. Derfor må Stortinget si et klart nei: Vi avviser EU-direktivet 2024/1275, beholder nasjonal beslutningsmyndighet og viderefører våre egne, målrettede energieffektiviseringsordninger.