Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
SV-nestleder Marian Hussein (40) har erklært seg selv politisk død. Hun beholder kommende stortingslønn på til sammen 3,7 millioner kroner.
Hussein hevder hun gir seg som nestleder i SV fordi rasisme og hets er blitt for belastende. Jeg tror ikke det er hele forklaringen. Jeg tror hun ser hvor det bærer med SV, forstår at hennes egen posisjon er utsatt og foretrekker å gå som offer for hets fremfor å miste kulturell og religiøs ære ved å bli vraket som nestleder.
Tidspunktet sier alt. SV sliter. Partiet fikk seks prosent ved stortingsvalget i fjor og ligger nå rundt fem prosent på målingene. På InFacts oktober-måling fikk SV 3,6 prosent, mens Rødt fikk 8,4. Samtidig har misnøyen med partiledelsen vokst, og flere i SV har tatt til orde for utskiftninger.
Hussein hopper ikke av ledelsen i et parti i medvind. Hun sitter i en ledelse som taper velgere, blir passert av Rødt, MDG og utfordres internt. Hun vet også at det å stille til gjenvalg ikke er det samme som å bli gjenvalgt. Derfor mistror jeg den pene fortellingen om avgangen.
Hussein har dessuten en sterk symbolsk posisjon som den første stortingsrepresentanten med somalisk bakgrunn. Det er langt mer behagelig å forlate SV-ledelsen ved å hevde at belastningen ble for stor enn å gå inn i et landsmøte for å bli vraket. Den første historien gir politisk sympati og ære innad i hennes somaliske miljø. Den andre er et personlig nederlag.
Les også: Marian Hussein trekker seg som SV-nestleder
Men Marian Hussein har ikke bare vært utsatt for SVs utvikling. Hun har vært med på å lede partiet. Hun har sittet ved bordet når strategier er valgt, saker prioritert og partiets profil formet. Når SV taper oppslutning og Rødt vokser, følger det et politisk ansvar med vervet.
Det er dette som mangler i hennes egen forklaring. Hva mener Hussein selv at hun har fått til som nestleder? Hvilket ansvar tar hun for tilbakegangen?
Jeg tror Marian Hussein ser et parti i tilbakegang, en ledelse under press og en egen posisjon som truet. Ved å gå av prøver hun å forlate SV som den som ble utsatt for andres rasisme og hets, i stedet for å ta ansvar for og svare for partiets politiske tilbakegang på hennes egen vakt.
Les også: Velgerflukt fra SV: Rødt tar hver fjerde SV-velger