«Slavemoral»: Dette mente Friedrich Nietzsche om kristendommen

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 6. november 2023 | 15:12

Friedrich Nietzsche er en tysk filosof som levde fra 1844 til 1900.

Han betraktet kristendommen, særlig slik den hadde utviklet seg i Europa, som en religion som fremmet nihilisme ved å undertrykke menneskets naturlige drifter og livsvilje. Han mente at kristendommen oppmuntret til en slave-moral, som fremmet svakhet, medlidenhet, og selvfornektelse fremfor de aristokratiske verdiene som han anså som overlegne, som styrke, makt og selvhevdelse.

Hans bok «Antikrist» tar for seg hans syn på kristendommen i større detalj. I denne boken, som han selv betraktet som sitt hardeste angrep på kristendommen, beskriver Nietzsche religionen som en anti-natur, hvor den bedømmer alle de grunnleggende instinktene til livet som syndige.

Han argumenterer for at kristendommen er en degenererende effekt på samfunnet, og ser på det som en dypt pervers religion som har formet vestlige verdier på en negativ måte. Nietzsche motsatte seg ideen om at svakhet skulle være et ideal, og hevdet at kristendommen gjorde mennesker svake ved å fornekte deres grunnleggende instinkter og ambisjoner.

Nietzsche laget begrepene «herremoral» og «slavemoral» for å beskrive to forskjellige verdisystemer. Han hevdet at kristendommen fremmet en «slavemoral», som verdsetter egenskaper som ydmykhet, saktmodighet og selvoppofrelse.

Han så i herremoralen potensialet for en ny type verdi – den såkalte «revalueringen av verdier», med autonomi, individualitet og mot i hjertet. Disse aristokratiske dydene ble etter Nietzsches syn assosiert med antikkens Hellas (et førkristent samfunn).

Nazistene tok senere til seg og formet Nietzsche tanker om herremoral til sine egne formål.

Nietzsche kritiserte også det kristne idealet om askese. Askese er å gi avkall på verdslige gleder og ønsker. Selv om mange mennesker (både kristne og ikke-kristne) ser på en viss form for askese som verdig og god, så Nietzsche på askese som livsfornektende og destruktiv.

Han mente at det kristne fokuset på askese var et biprodukt av deres overdrevne fiksering et liv etter døden, og avvisningen av kroppslige ønsker hindret det fulle uttrykket for menneskelig potensial.

Nietzsche vokste opp i et religiøst miljø, og et av hans tidligste mål var å bli pastor. Selv om han for alvor mislikte visse deler av kristendommen og teoretiserte om et samfunn uten den, hatet han ikke uforbeholdent kristendommen.

På visse punkter skriver Nietzsche om religion – og kristendommen spesielt – på omtrent samme måte som marxister skriver om kapitalisme. Det vil si at religion i sin nåværende form kan ha hatt sin funksjon og «sin tid», men det betyr ikke at det er beklagelig at religion eksisterte i det hele tatt.

Han kan tolkes til å mene at religion og religiøs moral var et nødvendig skritt på veien for å konstruere en, etter hans mening, høyere samfunnsform.

Nietzsche er også kjent for å proklamere at «Gud er død», en setning fra hans bok «Slik talte Zarathustra». Med dette mente han at den kristne troen hadde mistet sin kraft og innflytelse i det moderne samfunnet, og at de tradisjonelle moralske og metafysiske grunnlagene for europeisk kultur var i oppløsning.

Svekket og tidlig død

Friedrich Nietzsche led av mange helseproblemer gjennom livet sitt, og han tilbrakte de siste årene av sitt liv i en tilstand av mental svekkelse. I 1889, i en alder av 44, led Nietzsche av et mentalt sammenbrudd som etterfulgt av en periode med raskt forverrende helse, inkludert fysiske og mentale lidelser. Det er dokumentert at han opplevde en rekke merkelige episoder, hvorav den mest kjente involverte ham omfavne en hest som ble pisket på Piazza Carlo Alberto i Torino, Italia, etter hvilket han kollapset og til slutt ble sengeliggende.

Diagnosen av hans sykdom har vært gjenstand for mye spekulasjon og kontrovers. På den tiden ble han diagnostisert med «progressiv paralyse» på grunn av syfilis, en diagnose som lenge ble akseptert. Men mer moderne medisinsk etterforskning har kastet tvil på denne diagnosen, og det har vært forslag om at han kunne ha lidd av en annen nevrologisk sykdom, som en form for demens, eller til og med en hjernesvulst.

Nietzsche tilbrakte sine siste år i omsorg av sin mor og senere sin søster. Han var ubevisst og ute av stand til å ta vare på seg selv eller fortsette sitt arbeid. Han døde 25. august 1900, i en alder av 55 år. Årsaken til hans død var et slag kombinert med lungebetennelse, ifølge dødsattesten.

INYHETER TRENGER DIN STØTTE. TEGN ABONNEMENT ELLER STØTT OSS PÅ VIPPS 763291 BANK 1506.80.92768 ELLER PAYPAL

IQ-nivået i Vesten er synkende: Men hvorfor? (+)

mest lest