Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Du sa det så klokkeklart selv til NTB i mars 2018, nemlig «At Arbeiderpartiet ikke på vilkår ville inngått en avtale som svekket nasjonalt eierskap, suverenitet og styringsrett over våre naturressurser».

Men spol frem til dagens strømkrise og nå med Jonas som statsminister. Hvor hans tåkeprat om og forsvar av EU fratar ham enhver bit av norsk, nasjonal tillit. Hans «folkelige» anseelse har dessverre havarert ikke minst etter at han stilte sin «politiske tyngde» bak den globalistiske Erna Solberg i signeringen av den berømmelige og nå ødeleggende Acer- avtalen som fratok det norske folket dets arvesølv, den billige strømmen. Noe som samtidig også av-industrialiserer Norge og øker arbeidsledigheten.

Trond Giske ypper seg med rette mot Ap-ledelsen, som en «nasjonalistisk», langt mer klartenkt norsk politiker, og det gir oss økende mange håp om at EØS-avtalen omsider skal kunne brukes til den slags bakke-tak mht seriøs uenighet som ligger i avtaleverket; nemlig, mulige reforhandlinger av EØS-avtalen. Men godtfolk, forstå, EU har langt mer å tape på ikke å respektere våre selvråderettigheter og norsk grunnlov enn at Norge – med sine to nåværende, forbausende, og feilaktige erke-globalister – Jonas og Ernas – som hensynsløst forsverger og underlegger oss EU. Vi vet godt fra Brexit-forhandlingene at annet enn å sette «hardt mot hardt», neppe fører frem overfor det overmektig, firkantede Brüssel.

Om ikke Jonas og Erna tør, vil nok trønderen Trond Giske kunne gjøre det, sammen med vektige og smarte andre som er villige til å ta lærdom fra den eminente Brexit-forhandleren Nigel Farage. Der er nemlig ingen grunn til at Norge skal stå med hatten pent og underdanig i hånden overfor det arrogante, udemokratiske, nå falleferdige EU. Vi er en stolt nasjonalstat, ingen EU-slave, som kan trues, piskes eller mishandles. Som tydelig kun betrakter Norge som en råvareprodusent, ja som en pliktskyldig EU-underleverandør. Vi kan selge både olje, gass, elektrisitet, fisk og andre varer under WTO-avtalen til hvem som helst i hele verden uten å betale kontingent og/eller å akseptere annet dirigerende tøys fra EU-kartellet.

Den som tok bladet ramsalt fra munnen var en annen trønder, nemlig Ragnar Larsen med overskriften «Støre på grøtvandring». Han refererte til den av Jonas nå bestilte energikommisjonens rapport, som Larsen beskriver både som utopisk og som et rent draumkvede; en vandring rundt grøten. For bemerkelsesverdig verst, ikke med et eneste ord behandles sakens presserende kjerne, nemlig den ekstreme strømprisen. Og folk er kort og godt forbannet over denne grøt-vandringen og som forklarer oppslutningen om partiet tilbake til 1890 tallet. Støre later seg tydelig som noe han ikke er; han synes blitt en impostor og en fallert, uverdig sosialdemokrat.

For sammen med Erna ender de to klart slått «i hartkorn med rikfolkene» innen WEF samt med kapital-globalistenes fortryllende tese om oss alle fattige, men lykkelige. Mer løgn og uvirkelighet som riksmediene – på lag med makten som rår – ikke vil protestere mot eller sannferdig orienterer oss om. Forresten, for lesere som vil bevitne litt folkelig, sann forbitrelse over tingenes tilstand her til lands, anbefaler jeg debattfeltet som fulgte Larsen-kronikken.

For øvrig hadde jeg selv samme dag et innlegg på Spikers Corner under tittelen «Hamrer jeg for mye på om Jonas og Erna? Litt kanskje som senatoren i det gamle Roma, som endte alle sine innlegg med «Forøvrig, det er min mening Carthago må ødelegges» og sannelig se, han fikk rett til slutt.

At WEF i sin årlige rikmannsforsamling i Davos forrige måned gjorde en dårlig figur, forklarer forhåpentlig at globalismen endelig er kommet i retrett. Den helt vanvittige, farlige og ødeleggende Ukraina-krigen røper USA-imperialismens nakketak på EU, samt annen «global styring» gjennom globalismens feilaktige totalitære ideologi, til en vestlig farlig fellende selvdestruksjon blitt. Også av det pompøse FN er globalismen utopisk fremmet, en organisasjon som synes gjennomsyret av korrupsjon samt «bløffen» av å ville «representere» en slags verdensregjering.

At vårt Storting «kjøper» all denne uvirkeligheten, og det ved å forholde seg stilltiende passiv, virker demokratisk tafatt og avslørende som seg til kun en statistrolle blitt. Og hvor er den fjerde statsmakt blitt av, korrupt eller sovnet totalt hen? Om dette skriver lille jeg gjerne en helt ny kronikk. Men forventer den neppe av riksmedia trykket.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Kørka dumme journalister og politikere: Det er trist det som har skjedd med Norge