Et leserbrev til Aftenpostens samlivsredaksjon, får oppmerksomhet.

Innlegget er angivelig skrevet av en kvinne og hennes mann.

Det går som følger:

Hei! Håper på et godt tips fra deg. Min mann og jeg har noen familiemedlemmer og venner som vi synes det er ganske slitsomt å være sammen med. Dette er menn som har både kortere og lengre utdannelse, i alderen ca. 55–75 år. De blir bare mer og mer selvopptatte med årene. Alle er godt gift. Det som irriterer oss, er at de med høy stemme og mye kroppsspråk tar all plass.

De er veldig opptatt av å få fortalt hvor mye de har trent, hvor perfekt mat og vin de serverer, hvor de har reist og hvor flotte barn og barnebarn de har. Alt dette er for så vidt OK, dersom de hadde hatt tilsvarende evne til å lytte til andres historier. Det har de ingen interesse for. De spør aldri hvordan vi eller barna har det, og når vi en sjelden gang får ordet blir vi raskt avbrutt.

Vi merker at vi ofte velger bort samvær med disse alfahannene, og det går jo litt utover deres partnere. Er det i det hele tatt mulig å få disse mennene til å endre seg? Har du i så fall et tips til hva vi kan si/gjøre? Kanskje det kan hjelpe noen å lese om seg selv i avisen?

Det er psykologiprofessor Frode Thuen som svarer. Han er ikke veldig optimistisk.

– Jeg er ikke veldig optimistisk, må jeg innrømme. For dette handler etter all sannsynlighet om grunnleggende personlighetstrekk som kommer til uttrykk. Behovet for å ta mye plass i sosiale sammenhenger vil derfor alltid være der, skriver han og peker også på at «negative karaktertrekk har noen ganger en tendens til å bli tydeligere etter hvert som man blir eldre.»

Finnes det slike menn i iNyheters kommentarfelt også, mon tro?

Kjør debatt.