USAs utenriksminister Marco Rubio mener Europa og resten av Vesten har mistet troen på sin egen storhet.
I en omfattende tale i Athen onsdag anklaget han vestlige land for å ha åpnet grensene, flyttet industrien ut av landet og overlatt stadig mer makt til internasjonale byråkratier. Nå mener han Europa står overfor et historisk veivalg.
– Nasjonalisme ble et skjellsord. Derfor rev vi ned monumentene våre. Vi fordømte vår egen historie, og altfor mange steder lærte vi barna våre å skamme seg over landene de skulle arve.
Ordene falt da Marco Rubio onsdag holdt en tale ved den historiske Pnyx-høyden i Athen, med Akropolis som bakteppe.
Utenriksministeren brukte store deler av talen til å trekke linjer mellom antikkens Hellas, den vestlige sivilisasjonens utvikling og utfordringene Europa står overfor i dag.
Men budskapet var også en direkte kritikk av den politiske utviklingen i Vesten.
– Etter hvert begynte vi i Vesten å skamme oss over nettopp det som gjorde oss enestående. Vi ble flaue over at våre prestasjoner skilte oss fra resten av verden. Vår velstand ble på en eller annen måte en kilde til skyldfølelse, sa Rubio.
Han mener denne utviklingen har fått alvorlige konsekvenser.
– I prosessen åpnet vi grensene våre, flyttet industrien ut av landet og lot militærstyrkene våre forvitre og svekkes.
Rubio fortsatte med å kritisere det han beskrev som en gradvis overføring av nasjonal selvbestemmelse til internasjonale institusjoner.
– For hvert år som gikk, så vi ut til å overlate stadig mer av vår suverenitet til globale byråkratier langt utenfor vår kontroll.
– Europa må våkne
Ifølge Rubio har Vestens svekkede selvtillit samtidig gitt andre stormakter muligheten til å styrke sin posisjon.
– Mens Vestens selvtillit sviktet, ble våre motstandere og rivaler stadig mer selvsikre. De bygget opp sin egen rikdom og makt i vårt sted.
Han advarte om at beslutningene som tas i løpet av det neste tiåret, vil avgjøre Vestens stilling i verden i det kommende århundret.
– Veien vi velger, vil avgjøre om Vesten beholder sin plass i verdens ledelse, eller om vi godtar en framtid preget av stagnasjon, underkastelse og tilbakegang.
Rubio gjorde det samtidig klart at Trump-administrasjonen ikke har gitt opp Europa.
– Vi tror Europa kan våkne fra sin lange dvale og igjen tenne flammen som ble tent her for tusenvis av år siden.
Han viste til økende forsvarsutgifter, nye samarbeidsavtaler og økt industriell produksjon som tegn på at en kursendring allerede er i gang.
Hellas ble trukket fram som et forbilde, særlig innen forsvar, energi og migrasjon.
– Det er vårt oppriktige håp at hele Europa vil følge deres eksempel.
Trump har valgt sin kurs
Rubio framstilte Donald Trumps politikk som et brudd med flere tiår der USA og andre vestlige land etter hans syn har gjort seg stadig mer avhengige av omverdenen.
– Under president Trump har USA tatt sitt valg. Vi velger å forfølge nasjonal makt uten å be om unnskyldning.
Han beskrev en amerikansk strategi som innebærer å ta tilbake kontrollen over kritiske forsyningskjeder, bygge opp industrien og forsvaret og sikre amerikansk dominans innen framtidens teknologi.
Blant områdene han trakk fram, var kunstig intelligens, avansert produksjon, droner, våpenteknologi, databrikker, mineraler og cybersikkerhet.
Rubio understreket også at diplomati alene ikke er tilstrekkelig for å sikre nasjonale interesser.
– Makt krever ikke bare at man har evnen til å forsvare seg. Det krever også troverdighet når det gjelder viljen til å bruke den.
Trakk fram Grønland-avtalen
Utenriksministeren understreket at USA ønsker et sterkt transatlantisk samarbeid, men på et grunnlag der nasjonale interesser og suverenitet står sentralt.
Han viste spesielt til en avtale mellom USA, Danmark og Grønland som ifølge Rubio ble inngått forrige måned.
– Det er en avtale som vil forandre Arktis og styrke sikkerheten i hele NATO.
Rubio hevdet at alle tre parter hadde kommet styrket ut av avtalen, og at den også ville gjøre Europa og NATO tryggere.
– Vi ønsker å vinne sammen. Vi må vinne sammen.
Han advarte samtidig mot forestillingen om at en opplyst utenrikspolitikk innebærer å prioritere det internasjonale fellesskapet framfor egen befolkning.
– De gamle grekerne visste at det ikke var noe egoistisk eller galt i å være lojal mot sin egen nasjon, eller i å kjempe for å forsvare dens interesser framfor alt annet.
– Vi må gjenoppdage hvem vi er
Mot slutten av talen vendte Rubio tilbake til antikkens Hellas og betydningen av nasjonal identitet, historisk arv og vestlig kultur.
Han trakk fram gresk filosofi, kristendommen, europeisk vitenskap og amerikansk oppfinnsomhet som deler av en felles sivilisasjonshistorie.
Samtidig understreket han at internasjonale institusjoner og allianser ikke må bli et mål i seg selv.
– Formålet med disse institusjonene er ikke å avskaffe suvereniteten til nasjonene som utgjør dem. Det er å forsvare den.
Rubio avsluttet med en oppfordring til vestlige land om å finne tilbake til stoltheten over sin egen historie.
– Vi bør være stolte, intenst stolte, over hvor vi kommer fra.
Han mente at nettopp denne historiske bevisstheten er nødvendig for å møte framtidens utfordringer.
– Sammen må vi nå gjenoppdage denne ånden. Vi står ved et vendepunkt, ikke bare i mitt lands historie, men i hele vår sivilisasjons historie.