Hvorfor døde jentebarna?

Artikkelen er basert på en pressemelding fra Gemini.

En ny studie fra NTNU-prosjektet «Missing Girls» kaster lys over en dyster del av europeisk historie. Fra 1700- til 1950-tallet var dødeligheten blant jentebarn markant høyere enn blant guttebarn i flere europeiske land.

Dette mønsteret, som særlig gjaldt land i Sør- og Øst-Europa, utfordrer tidligere antagelser om kjønnsdiskriminering kun i dagens utviklingsland. Prosjektleder Francisco Beltrán Tapia forteller at forskningen, basert på omfattende folketellinger og dødsregistre, viser hvordan guttebarn i perioder med fattigdom og sult fikk bedre omsorg enn jentebarn, særlig i Hellas.

Diskriminering mot jenter i vanskelige tider

Prosjektet avdekker at guttebarn fikk mer mat, lengre amming og bedre omsorg i perioder med stor knapphet. Jenter, derimot, ble ofte betraktet som økonomiske byrder i flere patriarkalske samfunn, spesielt i Hellas og Spania. Ifølge Tapia ble jenter i Hellas ofte sett på som en kostbar forpliktelse da det fulgte medgiftskrav ved giftermål. Et slikt skille førte til høyere dødelighet blant jentebarn, både på grunn av underernæring og sykdom.

– Vi fant mønstre av kjønnsdiskriminering i nesten alle landene vi undersøkte, men mest utbredt i Hellas. Der kunne så mye som fem prosent av jentebarna i perioder ‘forsvinne’ på grunn av slike praksiser, sier Tapia.

Paralleller til praksiser i Asia

Fenomenet minner om dagens kjønnsselektive praksiser i enkelte asiatiske land, ifølge Tapia. Han peker på at slike skjevheter i kjønnsfordelingen også har vært drevet av økonomiske og kulturelle faktorer som påvirker hvordan samfunn verdsetter kvinners rolle.

Hva med Norge?

I Norge var tendensen mindre utbredt, men forskerne observerte likevel perioder, som hungersnøden på 1700-tallet, hvor gutter synes å ha blitt prioritert. Ifølge forsker Marko Kovacevic var 1741-1743 en krisetid med ekstrem matmangel, og her var dødeligheten blant jentebarn høyere enn hos guttebarn, til tross for jenters biologiske fordel for overlevelse.

Fra diskriminering til likestilling

Prosjektet konkluderer med at endringer i økonomiske og sosiale forhold på begynnelsen av 1900-tallet, i kombinasjon med økt fokus på likestilling, bidro til å redusere dødeligheten blant jentebarn og gi dem bedre tilgang til utdanning og helse. I dag er det flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning i flere europeiske land – en viktig påminnelse om hvordan sosiale reformer kan endre lange historiske mønstre.

Mange munner å mette i familier med store barnekull. Dette er en russisk familie i 1890-årene, fra boken his “Russian then and now, 1892-1917” av Francis B. Reeves.Gutter ble prioritert og fikk mer mat

Utdrag fra et spansk arkiv over antall døde, en av mange tusen arkivsider som forskerne har kartlagt.Utbredt fenomen i Asia

Greske gutter. Fra fotosamlingen “Picture Bible of Mani” av G. Vourlitis.

Bilde av en gresk familie fra boken “Gender inequalities in rural European communities during 19th and early 20thcentury: A historical perspective” av Polly ThanailakiTydelig også i Spania

Missing Girls in Historical Europe er finansiert av Forskningsrådet.

Referanser:
Beltran Tapia, Francisco Javier; Cappelli, Gabriele: Missing girls in Liberal Italy, 1861–1921. The Economic History Review (2023)

Echavarri, Rebeca; Beltran Tapia, Francisco Javier: Economic development, female wages and missing female births in Spain, 1900–1930. Cliometrica (2023)

Beltrán Tapia, Francisco Javier; Szoltysek, Mikolaj: ‘Missing girls’ in historical Europe: reopening the debate. The History of the Family (2022)

Beltrán Tapia, Francisco Javier: Sex ratios and missing girls in historical Europe. Long-run Health Matters (2022)

Her finner du alle publikasjoner av Francisco Beltrán Tapia.

Meteorologisk institutt: Niende rekordmåned på rad