Psykologspesialist og podkastvert Silje Schevig har hatt gjester fra hele det politiske spekteret. Noen av dem har vært kontroversielle. Noen har blitt stemplet som konspirasjonsteoretikere. Andre har sterke meninger som provoserer.

Det har ført til kritikk.

– De mest kontroversielle gjestene er jo de folk får med seg, sier Schevig i en podkast hos iNyheters Shurika Hansen .

Men hun avviser at hun bevisst søker én type stemmer.

– Jeg har hatt snart hundre episoder. Jeg snakker med folk langt ut til venstre og langt ut til høyre. Men det er de korte klippene som går viralt, som folk danner seg et bilde ut fra.

Viral logikk og forenklet bilde

I sosiale medier er det sjelden nyanser som sprer seg raskest. Det er de skarpeste uttalelsene, de mest polariserende klippene og de sterkeste reaksjonene.

– Det er noen korte reels som går viralt, og så blir jeg stemplet ut fra dem.

Hun opplever at enkelte sitter igjen med et inntrykk av at hun kun inviterer én type gjester.

– Men det stemmer jo ikke.

For Schevig handler podkasten om nysgjerrighet.

– Jeg er opptatt av å forstå hvorfor vi er så uenige. Hvorfor disse tingene er viktige for deg. Hva har skjedd i livet ditt som gjør at du mener det du mener?

Hun mener det er mulig å være kritisk uten å avvise.

– Folk kan gjøre seg opp sin egen mening

En av hovedinnvendingene mot å invitere kontroversielle personer, er at man «gir dem en plattform». At man bidrar til å legitimere synspunkter som burde vært marginalisert.

Schevig ser annerledes på det.

– Jeg ønsker å lytte til alle. Så kan folk gjøre seg opp sin egen mening basert på det de faktisk sier.

Hun understreker at hun ikke nødvendigvis er enig med gjestene.

– Jeg kan jo ikke være enig med alle som er gjest hos meg.

Noen ganger sier hun imot. Andre ganger lar hun gjesten snakke ferdig.

– Folk vet jo hvem jeg er og hva jeg står for. Det er ikke alltid nødvendig at jeg markerer det hele tiden.

Hun mener også at motstemmer er velkomne.

– Hvis noen føler seg urettferdig behandlet eller personlig angrepet, så kan de ta kontakt og komme og si imot.

Ytringsfrihet – også når det provoserer

For Schevig er ytringsfrihet ikke bare et prinsipp man støtter i teorien. Det må også gjelde i praksis.

– Jeg synes jo at alle skal få lov til å si ting.

Hun erkjenner at det kan være provoserende.

– Det er kanskje provoserende for noen at jeg gir et talerør til personer som enkelte mener ikke bør ha det talerøret.

Likevel mener hun løsningen ikke er å tie dem ihjel.

– Det er ytringsfrihet her i landet. Det er bare å si imot dem.

Hun ser det som en styrke at ulike perspektiver kan brytes mot hverandre i offentligheten.

– Man kan være uenig med folk, men fortsatt lytte.

Mobbing, utenforskap og ønsket om å inkludere

Engasjementet for å gi ulike stemmer plass kan også spores tilbake til hennes egen oppvekst. Schevig ble mobbet gjennom hele barneskolen og opplevde å stå utenfor.

– Det er veldig vondt å være utenfor.

Hun beskriver hvordan erfaringen har gjort henne opptatt av å inkludere.

– Jeg prøver å se folks positive kvaliteter. Alle kan bidra med noe.

Det betyr ikke at hun ukritisk støtter alt som sies. Men hun ønsker å forstå.

– Hvorfor er disse tingene viktige for deg? Hvor kommer det fra?

For henne handler det om mer enn politikk. Det handler om menneskelig forståelse.

En åpen samtale – ikke en domstol

I en tid preget av polarisering og rask fordømmelse, ønsker Schevig en annen tilnærming.

Podkasten hennes er ikke ment som en rettssal. Den er ment som en samtale.

– Noen kan mene at jeg burde stilt andre spørsmål. Det er helt greit.

Hun opplever likevel at åpenhet er viktigere enn perfeksjon.

– Jeg tenker at det må være rom for å snakke sammen, også når vi er dypt uenige.

Kritikken har ikke fått henne til å endre kurs.

– Jeg snakker med alle.