Beboer Adeleid Haugen i Stig borettslag reagerer sterkt på at felles flaggstang brukes til å fronte det hun argumenterer at er et politisk budskap. Likevel flagger styret med Pride i juni – uten å henvise til grunnlag eller hjemmel.

– Det føles som å stå alene mot hele systemet, sier hun til iNyheter.

I et borettslag tilknyttet Usbl i Oslo har Pride-flagget blitt heist igjen nå i juni, Pride-måneden. Det skjer til tross for at beboer Adeleid Haugen i forkant ba styret om å avstå. Hun mener flagget representerer et politisk syn, og at borettslag ikke har rett til å bruke fellesarealer til slikt.

Styret har ikke redegjort for noe vedtak etter beboerens flere henvendelser, men har svart Haugen med at hun kan ta opp saken på generalforsamlingen.

– Det er et merkelig svar all den tid politisk flagging etter min oppfatning ikke hører hjemme i et borettslag, uansett hvilken innstilling en generalforsamling måtte ha til dette, sier Haugen til iNyheter.

Politisk symbol med kontroversielt innhold

Haugen reagerer særlig på hvordan Pride-flagget fremstilles som nøytralt.

– Prideflagget er ikke, slik som mange ynder å hevde når de benytter det, et flagg som symboliserer «samhold og inkludering og alt som er godt og positivt». Prideflagget er et universelt symbol for LHGTB+-bevegelsen og den politikken som tilhører denne, sier hun.

Hun peker på flere politiske temaer knyttet til bevegelsen og Organisasjonen Fri:

– Mange åpenbart politisk kontroversielle saker faller inn under både LHGTB+ og foreningen Fri sine standpunkter, slik som spørsmålet om hvorvidt det finnes mer enn to kjønn, om biologiske menn skal kunne delta i kvinneidrett, og hvorvidt kjønn er biologisk bestemt eller noe man selv kan avgjøre ut fra en følelse, uavhengig av kjønnsceller i kroppen.

– En viktig del av den politiske kontroversen er også  hvordan skoleverket skal forholde seg til disse sakene. Det er et klart politisk spørsmål hvorvidt barn skal utsettes for påstander som at kjønn ikke er noe biologisk bestemt i undervisningen, forklarer hun til iNyheter.

Les også: Krever Pride-flagg i barnehagen

Har ingenting med borettslagets formål å gjøre

Haugen viser til borettslagsloven § 1–1, som slår fast at formålet er å sørge for andelseiernes bolig.

– Flagging av politiske saker faller utenfor hva et borettslag kan bruke fellesområder eller andre felles ressurser til. Dette gjelder uavhengig av om et flertall i styret eller generalforsamlingen er for Prides politikk, har et synspunkt på krigen i Ukraina eller situasjonen i Israel, sier hun.

Allerede i midten av mai sendte Haugen sin første e-post til styret, der hun ba dem avstå fra Pride-flagging i fellesarealene. Hun viste blant annet til at Pride-flagget er politisk ladet, og at ikke alle beboere stiller seg bak budskapet.

– Pride og annen form for kjønnsidentitetspolitikk har ikke noe på våre felles flaggstenger å gjøre. Dette kan den enkelte beboer flagge for selv, skrev Haugen i en e-post 13. mai.

Hun viser også til mediasaker om at KrF-leder Dag-Inge Ulstein varslet at han ikke vil gå i Pride-paraden, nettopp fordi det innebærer «et budskap og politikk jeg ikke stiller meg bak».

Styret svarte at tidligere engasjement på Facebook-innlegg om flaggingen hadde vært positivt, og at de ikke hadde mottatt andre klager. Derfor så de ikke behov for å gjøre endringer.

Les også: KrF har vedtatt forbud mot Pride-flagg i skolegårder

Ber beboer fremme forslag selv, men folk orker ikke konflikt

Styret har på sin side erkjent at det «er ulike syn på dette blant beboerne», og foreslått at Haugen fremmer et forslag til generalforsamlingen dersom hun ønsker endring fra den nyetablerte normen om Pride-flagging. Det oppfatter Haugen som en avsporing av det hun mener burde vært en enkel vurdering av styrets eget handlingsrom.

– Som andelseier opplever man seg til dels rettsløs når det ikke gis et svar på et saklig og konkret spørsmål om hvor styret henter sin kompetanse til å handle som de gjør. Når spørsmålet fremdeles henger i luften, men prideflagget allikevel heises i felles flaggstang 1. juni, oppleves det som temmelig respektløst overfor beboere med et avvikende politisk syn.

Etter at Haugen tok opp saken, har hun møtt støtte – men mest privat.

– Jeg har snakket med naboer som er helt på linje med meg i denne saken. Men de fleste orker ikke å protestere, man lar det bare stå til for å slippe konflikt eller vanskeligheter. Slik har jeg jo også selv forholdt meg inntil i år. Det krever litt å ta tak i en sak som denne.

Hun har gjennomført en befaring i borettslaget, og påpeker at ingen beboere flagget Pride privat.

– Det er ikke en eneste leilighet (av 40–50 stk) som har hengt ut prideflagg på sin flaggstang. De aller fleste har egne balkongflaggstenger, og på dager som 1. og 17. mai er det alltid mange flagg ute. Det sier kanskje sitt.

Les også: Riking-arvinger donerer Pride-flagg til skoler etter KrFs forbudsvedtak

Mulig juridisk utredning

Haugen kontaktet Usbl i midten av mai. Etter to skriftlige purringer fikk hun først 3. juni etter også å purre over telefon, kontakt med en saksbehandler som opplyste at Usbl nå vil kontakte styret og spørre om de ønsker en juridisk utredning.

Haugen mener likevel det prinsipielle spørsmålet burde vært vurdert uavhengig.

– Jeg innvendte at denne saken burde Usbl utrede på generelt grunnlag ettersom problemstillingen vil gjelde svært mange av lagene. Dette virket de ikke interessert i – de ville mye heller selge en utredning til et medlemslag, noe de naturligvis tjener penger på.

Hun hevder dette kan svekke tilliten til Usbls rolle i slike konflikter.

– Usbl fungerer i en slik situasjon som styrets advokat og ikke som en objektiv utreder av et spørsmål. En «utredning» av jussen i en slik situasjon er det grunn til å vurdere mer som et partsinnlegg enn som noe objektivt.

Les også: Udir med pride i skolen: – Jeg er så lei dette maset

Borettslagsdemokrati

Flaggingen i Stig borettslag ble ikke behandlet i generalforsamling, og styret har ikke redegjort for noen hjemmel eller vedtak i saken. Likevel fortsetter praksisen.

Dermed blir Pride-flaggingen en norm – uten at det er stilt prinsipielle spørsmål ved om det hører hjemme i et borettslags virksomhet.

For Haugen er det nettopp dette som gjør saken prinsipiell: At det ikke handler om Pride som tema, men om retten til ikke å bli politisk representert på fellesareal – og forventningen om at innsigelser skal møtes med mer enn taushet og henvisninger til generalforsamlingen.

Styret i Stig borettslag har ikke svart iNyheters flere henvendelser.