Dette er en artikkel med meningsinnhold.
«Algerie er et religiøst diktatur.» Det mener den algirske forfatteren og vinner av den ettertraktede, franske Goncourt-prisen, Kamel Daoud.
Selv er han etter- og saksøkt av den algirske staten for å ha skrevet romanen «Houris», som han har fått Goncourt-prisen for. Romanen skildrer en algirsk kvinne som overlever et forsøk fra islamister på å skjære over halsen hennes i den borgerkrigen som raste i Algerie i mer enn ti år, fra 1991 til 2002. Ifølge Daoud var det en hverdaglig sak at islamister i borgerkrigen skar over halsen på kvinner.
Hva som ansporet islamister til å skjære halsen over på kvinner, forblir uklart i et intervju i Weeekendavisen, men det skal ha hatt noe å gjøre med islamistenes sterke trang til å bevare kvinners jomfruelighet. En vanlig framgangsmåte var, ifølge Daoud, å fange inn jenter og unge kvinner og voldta dem før de skar over halsen deres.
Dette var en effektiv måte å skape gru og redsel på i en borgerkrig der det foreligger estimater på mellom 100.000 og 200. 000 drepte, en krig som sin brutalitet kan sammenlignes med den frigjøringskrigen som den algirske organisasjonen FLN førte mot Frankrike fra 1954 til 1962, en krig som også skapte innenrikspolitiske problemer i Frankrike.
Den algirske staten vil få problemer med å straffedømme Daoud for å ha skrevet romanen, fordi han rømte landet for to år siden og bosatte seg som statsborger i Frankrike. Romanen hans er forbudt i Algerie, og den internasjonale arrestordren som myndighetene sendte ut for å få ham huket, er avvist av Interpol fordi den oppfattes som en politisk ordre.
Myndighetene i Algerie bruker en strafferettslig lov fra 2005 i sitt forøk på å få Daoud dømt. Denne loven forbyr å omtale borgerkrigen i Algerie, og begrunnelsen for loven er å hindre at brutaliteten i krigen blir kjent for oppvoksende generasjoner.
Daoud er for øvrig stevnet i et sivilt søksmål fra ei kvinne som mener at han med romanen har stjålet hennes historie. Men som Daoud sier: ”Det var tusenvis av kvinner som fikk halsen skåret over, og historiens hennes har vært gjengitt i utenlandske medier.” Da kvinna, i samband med søksmålet, sto fram i algirsk fjernsyn, ble det, ifølge Daoud, ikke stilt et eneste spørsmål om hvem som hadde skåret halsen over på henne, og det var ingen som nevnte islamistene og deres halsoverskjærings-praksis. Med tanke på loven som forbyr å snakke om borgerkrigen, er det vel ikke så mysteriøst at slike spørsmål ikke ble stilt.
ANKLAGER OM ISLAMOFOBI
Men deler av den intellektuelle venstrefløyen i Frankrike, derimot, har brukt det sivile søksmålet og romanen til Daoud for å sverte ham som islamofob. I Frankrike blir venstresidens iherdige forsvar av islamisme kalt islamogauchisme (islamvenstre). Dette politiske mønsteret går igjen også i Norge, der den ekstreme, og deler av den mer etablerte venstresiden, forsvarer Hamas og regimet i Iran og begrunner det med at politikken til disse ”instansene” er et forsvar for rettferdighet og mot USA-imperialismen.
Ifølge Daoud gjennomstrømmer islamismen alle lag av det algirske samfunnet, rettssystemet, kulturen, idretten, undervisningssystemet, det akademiske livet og de sosiale mediene. I tillegg til kvinna som fikk fem års fengsel for å ha danset ”usømmelig” på TikTok med hijab, nevner han en mann som ble dømt til sju års fengsel for å ha heiet på ”feilaktig” lag under en fotballkamp. Algerie er blitt et helvete av et land som preges av fanatisme, vilkårlige fengslinger og religiøs undertrykkelse.
Slike ”dårlige nyheter” lekker ikke ut av Algerie fordi det ikke er noen utenlandske journalister i landet som kan skrive om det som skjer. Og det er et inntrykk som ikke bare Daoud sitter igjen med. Det er svært sjeldent man her i Norge hører om det islamske diktaturet i Afrikas geografisk største land.
Denne mangel på reportasjer om de juridiske, rettslige og sosiale groteskeriene i Algerie kan muligens ha noe å gjøre med at man i vestlige samfunn mener det vil gi næring til det som de politiske elitene, og særlig den perverterte venstresiden, kaller den utbredte ”islamofobien” i befolkningene i vestlige land, som Norge, Sverige, Tyskland, UK, osv. Om dette sier Daoud intet, selv om problemstillingen burde være vel kjent for ham med bosted i og erfaring fra Frankrike. Men så er det kanskje ingen som har spurt ham om det, i hvert fall ikke Weekendavisens journalist.
At det settes en pris på forfatteres hode, er ikke noe nytt i den islamske verden. De fleste i Vesten kjenner nok til fatwaen som den iranske lederen, Ayatollah Komeini. utstedte på Salman Rushdie etter at han ga ut boka ”Sataniske vers”, noe som førte til attentater mot enkelte av hans forleggere, blant andre den norske William Nygaard. Fatwaen nådde til slutt Rushdie i USA for et par år siden da en trofast islamist påførte Rushdie flere knivstikk slik at ha fikk ødelagt og ble blind på det ene øyet. Kniv er et meget brukt attentatvåpen for islamister, men kommer bak skytevåpen og eksplosiver drapsvirkemiddel.
OPPFORDRER TIL GLOBAL JIHAD
I Algerie er ikke Daoud den eneste forfatteren som regimet er ute etter. Regimet har allerede dømt Boualem Sansal til fem års fengsel etter at han i et tidsskrift stilte spørsmål ved Algeries territoriale krav på det omstridte området Vest-Sahara. Sansal er også en prisbelønnet algirsk-fransk forfatter. Han er 75 år gammel og har i forfatterskapet sitt har satt søkelys på religiøs fanatisme i det algirske samfunnet og dets brutale historie. Sansal har skarpt kritisert landets korrupte politikere og deres kapitulasjon overfor landets dominerende islamisme, som han uten å nøle har sammenlignet med nazismen. Da Sansal, etter et besøk utenlands, landet på flyplassen i hovedstaden i Algerie, ble han arrestert og ført bort av det hemmelige politiet i Algerie og anklaget for å ha landets nasjonale enhet og territoriale integritet.
Sansal har vært i kikkerten til det algirske regimet i lengre tid, men han har likevel valgt å forbli boende i Algerie. For noen år siden sa han at valget om å bli boende i landet, har framkalt en viss aktelse hos de som kritiserer ham. ”Da kan ingen beskylde meg for å være en vestlig lakei som sitter og roper ut anklager fra et bekvemt utenlandsk eksil”, sa han til Weekendavisen for ett år siden.
Ifølge begge de nevnte forfatterne er meningsundertrykkelsen i Algerie blitt stadig verre, og den ser ikke ut til å ha noen ende. Islam er på frammarsj og konsoliderer seg i den muslimske verden. Islam har sterk støtte fra de ukritiske, politiske etablissementene i Vest-Europa, selv om det kan virke som om noen er i ferd med å oppdage atutviklingen er i ferd med å ta farlige vendinger.
Langt fra alle forfattere i den muslimske verden er tilhengere av ytringsfrihet og demokrati. Det bevitner ferske uttalelser fra den prisbelønnede tyrkiske forfatteren, Ismail Kilicarslan, som oppfordrer til global jihad og mer drap på ikke-muslimer for å berge verdens helse og sikkerhet, og sionister kommer høyt (øverst?) på drapslista til Kilicarslan. Uttalelsene til den tyrkiske forfatteren kommer neppe til å nå forsidene til den politisk korrekte pressen i Vesten. For slike utsagn kan, ifølge den politiske korrektheten, ikke komme fra ”fredens religion”.