Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Den norske regjering er valgt for å drifte Norge, ikke for å frelse verden.

Men milliardene ruller ut av kongeriket. Pengene ville vært bedre anvendt på sykehusene i Nord-Norge, på veier på Vestlandet, til medisiner over hele landet… En folkeavstemning á la Sveits ville satt en effektiv stopper for denne type internasjonal påfugl-virksomhet. Og så lurer de på hvorfor støtten til AP og H blir borte? Denne type poserings-virksomhet er en del av svaret! 

Regjeringen eier ikke en eneste krone, alle midler tilhører skattebetalerne. Ingenting kan eller skal fremstilles som gratis gaver fra regjeringen, alt tilhører fellesskapet, og regjeringen skal forvalte til vårt felles beste. Og det såkalte «grønne skiftet» fremstår ikke som det er til vårt felles beste.

Dersom Norge hadde hatt sin egen atmosfære og man hadde tatt datamodellene med alle sine justeringer og fremskrivninger i tid for god fisk (det er imidlertid svært vanskelig å tro på værmeldingene for 2125 når langtidsvarslet på 10 dager i 2025 ikke slår til!), så kunne man, med en overdådig porsjon velvilje, ane et poeng. Men gitt at absolutt alle uhyrlig dyre norske grep over lang tid for å redde verdens klima er nullet ut i løpet av et par-tre uker av kinesiske og indiske industrielle utslipp og nystartede kullkraftverk, da må man spørre seg hva det er som egentlig foregår.

1% mer skatt for Ola Nordmann senker ikke verdens-temperaturen med en brøkdel av en grad, og likevel står voksne mennesker med gode hoder frem og forsvarer det umulige. Tror de på det selv? Eller er de helt forblindet av å stå på en internasjonal scene og få sine 15 minutters berømmelse?

Er det en form for psykose?

Norske skattepenger kan ikke endre været, så enkelt er det. Ingen av Al Gores eller Greta Thunbergs dommedagsprofetier de siste 30 år har slått til! Det bekymrer meg langt mer at forurensingen av verdens hav for lengst har ført mikroplast inn i mat-kretsløpet og inn i hver og en av oss. Dette kan vi antakelig makte gjøre noe med, selv på kort sikt.

Men nei, været i 2125 er viktigere. Og så får vi slike utrolige stunt som metanhemmere i dyrefôret mens tusenvis av delegater flyr til Brasil i hundrevis av forurensende fly. Hvorfor skal Dagros risikere livet for at noen ihuga, men forvillede og «rett-troende» delegater skal boltre seg i Amazonas?

For det er vitterlig snakk om noe nær en religiøs tro hos enkelte, og da er en reell diskusjon i praksis umulig. Og de vantro skal støtes ut i det store intet, og de må for all del ikke få hverken spalteplass eller mikrofonstativer. Og de bør sies opp fra sine stillinger og miste levebrødet, vantro som de er. Det er som å observere den katolske kirke før reformasjonen, «utenfor kirken ingen frelse».

Jeg er genuint undrende til hvordan Jonas plutselig kan svi av f.eks. 30 milliarder i Brasil. Er det stortingsbehandlet i forkant? Har ikke sett noe om det. Er det delt ut med forbehold om Stortingets samtykke? Det hørtes ikke slik ut da det ble annonsert for all verden. Eller betyr det at regjeringen har en egen håndkasse/slush fund og står fritt til å dele ut, utenlands vel å merke, etter eget forgodtbefinnende?

Kort sagt: hvordan blir dette demokratisk godkjent og bokført? Hva med Riksrevisjonens plass i alt dette? Vi har årlige budsjetter, men i tilfellet Brasil og de 30 milliarder skal dette gå over flere budsjettår, dersom jeg har forstått det riktig. Binder regjeringen Støre opp senere regjeringer og neste Storting, uten noen annen prosess enn sin egen interne beslutning? Hvordan er disse milde gaver til utlandet demokratisk forankret?

Nå har vi omsider fått på plass et budsjett for 2026. Og det er ingen overraskelse at nye millioner skal til Gaza. Det er ingen tvil om at det finnes enorme behov for hjelp. Men: det er heller ingen hemmelighet at Hamas-ledelsen sitter på personlige formuer i milliarder av dollar. Likeledes skal Yasir Arafats datter være god for rundt 8 milliarder dollar. Dette er ikke formuer skapt ved teknologiske nyvinninger, det er bistandsmidler som er silt bort fra en jevn strøm av internasjonal bistand og som aldri er kommet de trengende til nytte.

Og er det noen grunn til å tro at det ikke også er noen opprinnelig norske midler på disse kontoene i fjerne og trygge utland? Vi har en regjering som skryter av den snakker med «alle parter». Før vi sender mer penger ut av landet burde den kanskje ta en alvorlig prat med både Hamas-ledelsen og frøken Zahwa Arafat om deres fete personlige konti og spørre hvorfor de ikke kan hjelpe sine egne heller enn å sylte bort internasjonale bistandsmidler på private konti.

Jeg skulle for noen uker siden betale en regning på noen hundre kroner i Østerrike for noen bøker og kort. Det fikk jeg ikke lov til før jeg hadde stått skolerett for banken/myndighetene og forklart hva pengene gikk til. Jeg skulle ønske de samme myndighetene viste tilsvarende nidkjærhet vedr. våre skattepenger og den vidløftige bruken av disse i fjerne utland.