Iran er herjet av en ny, blodig protestbølge som har eskalert til åpne gatekamper mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker.

Det som startet som økonomiske protester mot kollapsende valuta og skyhøy inflasjon i Teherans Grand Bazaar sent i desember, har nå spredt seg til over 100 byer og utviklet seg til direkte regimekritiske opprør med krav om frihet og slutt på det islamske republikket.

Security forces opened direct fire on protesters during protests in Kangan, Bushehr province in southern Iran, on Wednesday evening, according to videos sent to Iran International. pic.twitter.com/prZsRqUaO6

— Iran International English (@IranIntl_En) January 7, 2026

Menneskerettighetsgrupper melder om minst 36 drepte og over 2000 arresterte siden protestene brøt ut. Sikkerhetsstyrker har brukt tåregass, batonger og skarp ammunisjon i flere byer, inkludert Teheran, Lordegan, Malekshahi og Kermanshah. Videoer viser demonstranter som kaster molotovcocktails, angriper politistasjoner og tenner bål i gatene, mens politiet skyter direkte inn i folkemengder. Blant de drepte er flere mindreårige, inkludert barn helt ned i 15-årsalderen.

🚨 An iconic sight at protests in Iran:
An elderly bleeding woman shouting, "I am not afraid. I have been dying for 47 years already." pic.twitter.com/yRRC2kiEj7

— Raylan Givens (@JewishWarrior13) January 8, 2026

Den økonomiske krisen er gnisten: Irans rial har rast til rekordlave nivåer, inflasjonen ligger på over 42 prosent, og matpriser har eksplodert. Protestene begynte blant basarhandlere, men har raskt blitt politiske med slagord som «Død over diktatoren», «Verken Gaza eller Libanon – mitt liv for Iran» og støtte til den eksilerte Pahlavi-familien. Regimet beskylder USA og Israel for å stå bak uroen, mens øverste leder Ali Khamenei har advart om hard nedslagning mot «opprørere».

President Masoud Pezeshkian har forsøkt en mildere tone, med løfter om økonomiske reformer som direkte subsidier til grunnvarer og møter med protestrepresentanter, men sikkerhetsstyrkene fortsetter den harde linjen. Internett er delvis blokkert i uroområder, og rapporter tyder på at irakiske shiamilitser er sendt inn for å støtte regimet.

Internasjonalt har president Donald Trump truet med direkte intervensjon hvis regimet fortsetter å drepe fredelige demonstranter, noe som har økt spenningen ytterligere. Protestene kommer på et tidspunkt der Iran er svekket etter krigen med Israel i 2025, tap av allierte som Assad-regimet i Syria og fornyede sanksjoner.

Situasjonen minner om 2022-opprøret, men regimet virker mer sårbart enn på lenge. Eksperter spør om dette kan bli begynnelsen på slutten for det islamske styret.