Et et forskningsprosjekt gjennomført av Folkehelseinstituttet, viser at innvandrerkvinner bruker i mindre grad distriktspsykiatriske sentre enn flertallet av befolkningen.

Det skriver FHI i en pressemelding.

– I tidligere studier har innvandrere rapportert dårligere psykisk helse enn flertallet av befolkningen. Derfor er det vanskelig å tro at innvandrere bruker distrikspsykiatriske sentre mindre kun fordi de har mindre behov for sentrenes tjenester, sier forsker Melanie Straiton.

Straiton mener at forskjellene kan være forårsaket av at innvandrerkvinner møter større hindringer når de søker hjelp.

I løpet av en femårsperiode studerte prosjektet bruken av DPS-tjenester blant kvinner med innvandrerbakgrunn.

– Både innvandrere og etterkommere av innvandrere hadde omtrent halvparten så stor sjanse for å bruke DPS som majoritetskvinner, sier Straiton.

Innvandrerkvinner fra Midtøsten hadde en bruk som var nærmere, men fortsatt lavere enn, majoritetskvinner. Lavest var de fra Øst-Europa, EU-land og Øst-/Sørøst-Asia.

Det var først etter 20 års botid i Norge at bruken av DPS-tjenester blant innvandrerkvinner var på samme nivå som bruken blant kvinner i majoritetsbefolkningen. Innvandrerkvinner som vokser opp i familier med lavinntekt, ikke deltar i arbeidslivet, har lav utdanning eller kort botid i Norge, oppsøker hjelp minst.

Dette bekymringsfullt, mener forskeren.

– Det kan være behov for en større innsats for å redusere innvandreres barrierer for bruk av helsetjenester for psykiske lidelser. Tiltak bør spesielt rettes mot kvinner med innvandrerbakgrunn som har kort botid i Norge, de som ikke deltar i arbeidslivet, samt de som har lav utdanning og som har vokst opp i lavinntektsfamilier, konkluderer hun.