Hva skal skolen lære bort om kjønn? spør lærer Miriam H. Jørgensen i et innlegg i Klassekampen.

Hun har gått gjennom en rekke norske lærebøker på barnetrinnet. Nye læremidler i skolen legger til grunn «en ny virkelighetsforståelse av hva kjønn er», skriver hun og påpeker at mange eksterne aktører tilbyr også undervisningsopplegg med et samsvarende syn på kjønn, ikke minst Foreningen Fri.

I bkene introduserer begrepet kjønnsbekreftende behandling til barna, som kan være i 10-år alderen og opp.

«Hvilket bilde gir nyere lærebøker i skolen av slik type irreversibel medisinsk og kirurgisk behandling? Etter å ha vurdert lærebøker fra de største bokforlagene, vil jeg si framstillingen kan sammenfattes i dette : Deler av innholdet viser alvorlig mangel på kritisk tenkning,» skriver Jørgensen.

Hun viser til et eksempel fra samfunnsfagboka Arena 5 fra Aschehoug. Der presenteres tre personer som forteller om sin kjønnsidentitet. «For noen er det nødvendig å få litt medisinsk hjelp. Jeg har fått testosteron av legen min siden jeg ikke produserer det selv. Testosteronet gjorde at jeg gikk gjennom en pubertet som gjorde meg mer maskulin, det likte jeg veldig godt. Jeg var mann også før jeg fikk testosteron, det er nemlig ikke hvordan vi ser ut, som bestemmer hvilket kjønn vi er,» skriver en «transmann» (s. 239).

Les også: Barnehagestiftelse lærer barn i ett- og toårsalderen om kjønnsorganer (+)

Hormonbehandling beskrives som noe som «oppleves godt», forteller Jørgensen. «Verken læreboka eller lærerveiledningen legger opp til kritisk refleksjon rundt slik inngripende behandling, og gir heller ikke innsikt i risikoen den kan medføre,» konstaterer hun.

Jørgensen mener lærebøkene presenterer «idylliske» historier til dem som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling, uten å vise til de som angrer på et slikt irreversibelt valg. 

Læreren er også svært kritisk til den statlige informasjonstjenesten ung.no. Der får unge raskt råd av helsepersonell om bruk av hormoner, mener hun og stiller spørsmål ved om «informasjonen» i seg selv bidrar til forvirring hos de unge og den økningen man ser i antallet som mener de er «født i feil kropp».

– Som ansvarlige voksne må vi ta oss tid til å reflektere rundt hvordan skolens undervisning kan være med å påvirke barn og unge. Ikke minst i hvilken retning. Å ikke ta en vurdering av mulige utfall, vil etter min mening være uforsvarlig, skriver Miriam Jørgensen.