Spenningen i Hormuzstredet øker igjen etter nye angrep mot skipstrafikk og amerikanske mål i Sør-Iran. Helge Lurås mener det som nå utspiller seg, i realiteten er en maktkamp mellom Iran og USA om hvem som kontrollerer en av verdens viktigste oljepassasjer.
– Det sentrale punktet her er igjen Hormuzstredet. Hvem kontrollerer det? Det iranske regimet ser det som at USA prøver å fravriste dem kontrollen over Hormuzstredet, sier Lurås.
Han er tidligere etterretningsoffiser og nå ansvarlig redaktør i iNyheter. I en podkastsamtale med Ole Asbjørn Ness peker han på at Iran har få sterke kort igjen i den videre konfrontasjonen med USA.
– På mange måter er dette kanskje det eneste kortet Iran har videre i forhandlingsprosessen med amerikanerne. De vil sette alt inn på å gjenopprette den kontrollen, sier han.
Amerikansk utfordring
Ifølge Lurås har konflikten bygget seg opp etter at en intensjonsavtale ble undertegnet 21. juni. Siden da har det pågått en dragkamp mellom Iran og USA om skipstrafikken gjennom Hormuz.
Amerikanerne har åpnet en sørlig rute som sniker seg langs kysten av Oman, utenfor iransk territorialfarvann. Flere skip er sendt gjennom denne ruten.
– Det er en direkte utfordring mot Irans kontroll over Hormuzstredet, sier Lurås.
Han viser til at Iran tidligere har kommet med indirekte trusler mot skip som benytter ruten. Revolusjonsgarden har sagt at de ikke garanterer sikkerheten for denne trafikken.
Ifølge Lurås kom det nylig tre angrep mot båter som var på vei ut gjennom den sørlige ruten. Han mener de amerikanske angrepene mot mål i Sør-Iran må forstås som et direkte svar på dette.
Iran har på sin side svart med å skyte mot det de mener er amerikanske mål i Bahrain og Kuwait.
Et regionalt spill
Lurås mener det er interessant hvilke land Iran ikke har angrepet.
– Det er verdt å merke seg at de ikke har skutt mot Qatar, Saudi-Arabia og Emiratene, sier han.
Han peker på at Emiratene de siste ukene har hatt kontakt med Iran og forsøkt å forbedre relasjonen. Under den forrige fasen av konflikten var Emiratene blant Gulf-statene som tydeligst støttet USA og Israel, ifølge Lurås.
– Det er et spill som foregår, sier han.
Samtidig har skipstrafikken gjennom Hormuz falt kraftig. Før krigen passerte rundt 130 skip daglig. Den siste uken har snittet vært rundt 30 skip, ifølge Lurås.
Likevel har det fortsatt kommet betydelige mengder olje og gass ut.
– Det har relativt sett gått mye olje og gass ut av Hormuzstredet i løpet av disse ukene, sier han.
Trump og oljeprisen
Ole Asbjørn Ness peker i samtalen på at oljemarkedet ikke ser ut til å prise inn en full stans i trafikken. Oljeprisen lå rundt 73 dollar fatet da han sjekket.
Lurås mener dette passer inn i et større bilde: Donald Trump har først og fremst vært opptatt av å sikre at olje kommer ut av Hormuz.
Han viser til en analyse fra Walter Russell Mead, som han mener gir mening. Ifølge Lurås kan Trump ha undertegnet en avtale som på papiret ser ut som en amerikansk innrømmelse, men uten å ha noen egentlig plan om å oppfylle Irans politiske krav.
– For Trump betyr det ikke nødvendigvis så mye hva som står i det han har undertegnet. Han var opptatt av å sørge for at det kom mer olje ut av Hormuzstredet, sier Lurås.
Han mener Trump ønsket å kjøpe seg tid.
– Han forbereder seg på å fylle opp lagrene igjen, før en ny runde kan starte. Og den runden kan komme til å starte etter mellomvalgene i november om ikke før, sier han.
Ifølge Lurås handler dette om amerikansk innenrikspolitikk. Trump ønsker ikke høye bensin- og dieselpriser i USA inn mot mellomvalget.
– Det gir mye mening. Han fikk ut olje, og oljeprisen falt, sier Lurås.
Både Lurås og Ness roser Trump for pragmatisk politikk og evne til å ta valg når situasjonen er fastlåst.
– Trump erklærer seier selv om det han underskriver ser ut som en kapitulasjon. Men oljen kom ut av Hormuz og det var Trumps mål, konstaterer Lurås.
Forhandlingene står stille
Men bak den midlertidige roen mener Lurås at de reelle forhandlingene ikke beveger seg.
Han viser til at det skulle være forhandlinger om Irans atomprogram i en periode på 30 til 60 dager. Slik Lurås leser situasjonen, har de i praksis brutt sammen.
– Det virker som de står fullstendig stille. Det er ikke noen fremgang, sier han.
Årsaken er at avstanden mellom partene er for stor.
Iran mener de har bedre kort på hånden enn tidligere, mens USA fortsatt har krav som Lurås mener Iran neppe vil akseptere. Han tror ikke Trump selv forventer at det er mulig å få en varig avtale med Iran på betingelser begge parter kan leve med.
– Det ligger ikke til rette for noen avtale. Vi er bare i en midlertidig fase, samtidig som amerikanerne tester ut iranernes kontroll over Hormuz, sier Lurås.
Kan bryte sammen før november
Ness oppsummerer situasjonen med at nye trefninger trolig vil fortsette, samtidig som olje fortsatt vil sive ut mer eller mindre jevnt. En større eskalering eller ny krig vil neppe komme før etter mellomvalget, antyder han.
Lurås er i hovedsak enig, men advarer om at balansen er hårfin.
– Med tanke på at det var relativt saftige amerikanske angrep i natt, og at iranerne svarer, skal vi ikke se bort fra at det kan eskalere og bryte sammen før mellomvalget, sier han.
Han peker også på at USA igjen har begynt å sanksjonere iransk oljesalg og bruk av det amerikanske finansielle systemet.
Dermed står partene i et motsetningsfylt spill: Iran ønsker å selge olje. USA ønsker ikke at oljelagrene skal gå tomme eller at oljeprisen skal skyte fart. Begge har derfor insentiv til å roe situasjonen, men begge tester samtidig hverandres grenser.
– Det er en viss fare for at det bryter fullstendig sammen. Begge parter har insentiv til å prøve å roe situasjonen, men vi får se. Det blir veldig spennende de neste dagene, sier Lurås.