Dette er en kommentar.
Den «store» nyheten fra statsbudsjettet om en post folk indikerte var unødvendig var om den såkalte sarkofagen til 20 millioner som kongeparet skal begraves i. Forøvrig handlet det enten om folk og lobbygrupper som mente de, eller «noe», fikk for lite, eller om folk som mente de måtte betale for mye i skatt.
En statsbudsjettdag helt som det vanlige i Norge med andre ord.
62 prosent av BNP i dette landet er innom staten før det fordeles ut igjen. Hver fjerde krone som brukes (nesten 25 prosent, 460 mrd) hentes ut av Oljefondet.
Disse pengene er ikke noe staten bruker separat fra folk i landet her. Det brukes av oss. Men vi, som et kollektiv, er fortsatt ikke fornøyd. Vi synes vi får for lite tilbake, og betaler for mye i skatt og avgifter. Kommunene får for lite. Det er for dårlige tilbud av helse, skole, tannstell, forsvar, til skogpleie, bønder, integrering, til Ukraina, you name it.
Så hva skal vi kutte, da?
Les også: De fete, utrente, arbeidsløse, bullshit-jobbere: Det er ikke bare kunstnerne som sløser i Norge (+)
Det er mange steder å stramme inn og kutte, hvis det var politisk vilje til det. Men det er det ikke. Et politisk parti som argumenterte for å legge tæring etter fastlandsnæring og ikke bruke av oljepengene, ville blitt utradert ved neste valg.
Hele det kulturelle, sosiale og politiske «verdikomplekset» er giret for å bruke mest mulig. Summen av alle stemmene til de som synes de får for lite, er overveldende.
Rasjonelle argumenter som tar hensyn til fremtidige generasjoner, vil maks treffe et par prosent av befolkningen: De som har nok sparepenger til at de ikke bryr seg om hva staten fordeler. Resten vil stemme på de som bruker, bruker, bruker.
Statsbudsjettet er i utgangspunktet et kjempedokument på 250 sider. Likevel hagler pressemeldingene fra en rad partier og organisasjoner ut etter noen minutter. De har konkludert. De er rasende.
Stakkars INP kom ikke ut med en pressemelding om statsbudsjettet før dagen etter, på tirsdag. Da er det for sent. Pressen og folket har glemt statsbudsjettet allerede. De store linjene er allerede gitt. Ingen venter at noen egentlig har andre, vesentlige planer enn å bare fortsette som før.
Og de andre små partiene klarer ikke å mene noe som helst om statsbudsjettet. Det er ikke en stor nok politisk sak.
Og kan man klandre folks likegyldighet? Nei. Utgiftene til folketrygden (alderspensjon, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklarinsgpenger etc) er på 651 mrd. Det er 35 prosent av statsbudsjettets totaltsum på 1856 mrd. I tillegg kommer helsefortakene på 215 mrd.
Og ingen vil jo kutte der. Tvert imot. Her snakker vi om syke, eldre, de som er svakest, De får jo allerede for lite som det er.
Bistandsbudsjettet er på 49,6 milliarder. Men det er minst like mange som enten lever av det budsjettet gjennom jobbene sine, eller som vil ha mer, som det er folk som vil ha mindre. Så det øker litt år for år og skaper lite engasjement.
Når det gjelder hvordan innvandring påvirker finansene, er det heller ikke noe som engasjerer mer enn noen prosent av oss. Og det er like mange eller flere som synes innvandring enten er lønnsomt på sikt, eller som mener det er rett og rimelig utfra solidaritet, å betale for det.
«62 % av Norges BNP går med til byråkrati, i Danmark er tallet 47%,» skriver INP i sin pressemelding på tirsdag og fortsetter: «I 2013 lå landene likt, med 55 %. Siden har Norge og Danmark altså beveget seg i hver sin retning. Dette er ikke bærekraftig på sikt, men hverken nåværende eller forrige regjering har gjort noe med dette, bare fortsatt i samme spor.»
Og konkluderer: «Byråkratiet får det samme som før, det er ingen nedgang i et alt for høyt offentlig forbruk.»
INP mener det ødsles på totalt ulønnsomme «grønne prosjekter». Det er der de vil kutte. Og det er et steg i riktig retning.
Men de ramser også opp alt som får for lite, som kommunene. Og peker på de som må betale for mye formue- og exitskatt.
Ville INP klart å gjøre noe annerledes, noe som virkelig monnet, og som tvang frem en oppjustert grad av innovasjon og produktivitet i dette landet?
Er det i det hele tatt mulig for et demokrati som tapper en endelig ressurs om olje- og gass å leve med måte, å legge tæring etter næring?
Jeg tror faktisk ikke det. Nordmenn er slik sett fordømt. En slave av sine instinkter.