Da dokumentasjonskravet for grunnstønad til barn med ADHD og hyperaktivitet ble fjernet i 2019, anslo regjeringen en merkostnad på 4,5 millioner kroner. Siden den gang har antallet mottakere økt fra rundt 500 til 24.600.
Nå strammer regjeringen inn ordningen.
Fra særordning til titusenvis av mottakere
Før 2019 mottok rundt 500 personer under 18 år grunnstønad for ADHD med hyperaktivitet. I juni 2026 var tallet økt til 24.600, viser tall regjeringen har lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.
Det tilsvarer nesten en femtidobling på syv år.
Grunnstønaden skal kompensere for nødvendige ekstrautgifter som følger av sykdom eller skade. For barn med ADHD med hyperaktivitet gjelder støtten blant annet ekstra slitasje på klær, sengetøy, sko og støvler.
Siden 2019 har familiene ikke måttet dokumentere hvor store disse utgiftene faktisk er. Det har vært tilstrekkelig at medisinske opplysninger viser hyperaktiv atferd som kan forklare klesslitasjen.
Det var Solberg-regjeringen som endret ordningen fra 1. mars 2019.
Det ble da innført en standardsats for personer med hyperkinetiske forstyrrelser, blant annet ADHD med hyperaktivitet. I statsbudsjettet for 2019 anslo regjeringen at endringen ville føre til merutgifter på rundt 4,5 millioner kroner.
Regjeringen skrev samtidig at standardsatsen kunne føre til at flere søkte om og fikk innvilget grunnstønad.
Økningen ble langt større enn ventet.
Allerede i 2019 kom det til nær 10.000 nye mottakere innen diagnosegruppen som blant annet omfatter ADHD, ifølge NAVs statistikk.
I juni i år mottok altså 24.600 barn grunnstønad for ADHD med hyperaktivitet.
Over 9.000 kroner i året
Barn som omfattes av ordningen får grunnstønad etter sats 1. Den er i dag på 752 kroner i måneden, tilsvarende 9.024 kroner i året.
Dersom 24.600 mottakere får satsen gjennom et helt år, tilsvarer det rundt 222 millioner kroner i årlige utbetalinger. I tillegg kommer voksne som fikk støtten innvilget før dokumentasjonskravet ble gjeninnført for dem i 2023.
Dette er et beregnet beløp basert på dagens mottakertall og sats, og ikke et oppgitt regnskapstall fra NAV.
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) mener utviklingen viser at ordningen ikke har fungert etter hensikten.
– Det er tydelig at endringen i 2019 ikke har virket slik man forventet da den ble innført. Forenklingen med å fjerne dokumentasjonskravet står ikke i et rimelig forhold til de store kostnadene den har ført med seg, sier Stenseng i en pressemelding.
Les også: IMF ber Norge stramme inn: Vil ha harde prioriteringer og kutt i offentlig pengebruk
Gjeninnfører dokumentasjonskravet
Fra 1. mars 2027 foreslår regjeringen at barn med ADHD med hyperaktivitet igjen må dokumentere nødvendige ekstrautgifter for å beholde grunnstønaden.
Det er ikke nok å ha en ADHD-diagnose. Også etter dagens regler må de medisinske opplysningene vise hyperaktiv atferd. Endringen er at familien fremover også må dokumentere de faktiske ekstrautgiftene.
For voksne ble dokumentasjonskravet allerede gjeninnført i 2023. Mange som fikk støtten før innstrammingen har imidlertid fortsatt å motta den uten ny dokumentasjon. Regjeringen vil nå også kreve at disse dokumenterer utgiftene dersom de skal beholde støtten etter 1. mars.
Regjeringen gjør samtidig endringer i grunnstønaden til unge voksne med cøliaki. Til sammen anslås de foreslåtte endringene for ADHD og cøliaki å redusere statens utgifter med 212 millioner kroner i 2027.
Les også: Ny rapport: Nav bruker tiden på byråkrati fremfor mennesker