Gullmarkedet har opplevd en betydelig oppgang, med en prisøkning på rundt 30 prosent hittil i år. Nå går prisen mot ny rekord. I NOK i det minste.
Analytikere peker på at geopolitiske spenninger og økonomisk uro har gjort gull til en attraktiv trygg havn for investorer. Den globale usikkerheten, svekket tillit til dollaren og frykt for en mulig gjeldskrise i USA, gjør at flere går tilbake til gull, som har en betydelig historisk trygghet bak seg.
– Prisoppgangen kan i stor grad forklares med at verden er mer usikker enn på lenge. Gull er en trygg havn, og nå er det mange som søker det, av vidt forskjellige grunner, sier Ole Sloth Hansen, leder for råvarestrategi i Saxo Bank, til Kapital.
Den nåværende prisen ligger på cirka 2 650 dollar per unse, og Hansen spår at den kan nå rekordhøye 3 000 dollar.
2 650 dollar er 29 281 kroner med en kurs på 11,05.
Det er ikke gull som stiger, men pengene som blir mindre verdt
– For det første må vi forstå at det ikke er gullprisen som stiger, men den norske kronen som svekker seg, den blir mindre verdt målt mot gull. Gull er konstant. 1 ounce gull er og blir en ounce med gull, sier Gregard Mikkelbord til iNyheter.
Mikkelborg driver Gull er Penger, som er en interesseorganisasjon og råvarehandel for salg av gull og sølv, som har som mål å bidra til diskusjonen om hva penger faktisk er. «Vi mener gull og sølv er nøkkelen til å bevare kjøpekraften på sine hardt opptjente penger. Historisk har gull og sølv vært en utmerket måte å bevare kjøpekraften over lange tidsperioder.», heter det på deres nettsider.
– I 1971 kostet 1 ounce med gull kr 292. Nå koster den samme ouncen kr 29 200. Kronen har altså mistet 99 % av sin verdi målt mot gull, argumenterer Mikkelborg overfor iNyheter, og følger opp med:
– I tillegg, måler vi prisen på olje i norske kroner og gram gull, så ser vi at prisen målt i kroner har økt voldsomt (100x), mens den er stabil målt i gull. Økningen i ‘gullprisen’ har altså nullet ut (kompensert) effekten av prisinflasjon. Og prisinflasjon stammer fra en økning i pengemengden, som de siste 20 årene har vært 7 %. Siden 1971 har pengemengden økt ca. 8,5 % per år.
Les også: Gull fortsetter å sette rekorder: Kan nå 31.500 kroner om ett år
Gull flyter fra Vest til Øst
Som iNyheter tidligere har skrevet om er det flere sentralbanker som kjøper opp gull, og har gjort det i noen år allerede, i påvente av en endring i valutamarkedet. Dollarens rolle som reservevaluta, blir til stadighet pekt på som usikker.
I tillegg har BRICS og asiatiske sentralbanker styrket sin posisjon som dominerende aktører i markedet etter en kraftig økning i kjøp av fysisk gull, noe som driver opp prisen. Disse landene har vært nettokjøpere siden 2009, forklarer Mikkelborg.
I 2022 kjøpte BRICS+ 1136 tonn gull, mens de i 2023 kjøpte 1037 tonn gull. Det er Russland, Kina, Tyrkia og India som er de største kjøperne. De siste årene har imidlertid også Øst-Europeiske land begynt å storkjøpe gull.
– Polen er et godt eksempel på det. De har uttalt at de skal kjøpe gull tilsvarende 20 % av sentralbankens valutareserver, som betyr at de til slutt skal ende opp med 600 tonn gull, sier Mikkelborg til iNyheter.
Gullet, som bare utvinnes noen få prosent i året, flytter seg dermed fra Vest til Øst. Svært få investorer i Vesten kjøper gull.
– Dette har pågått lenge og ser ut til å ha akselerere etter at Russland fikk sine USD og EUR frosset i februar 2022. Ikke-vestlige land stoler ikke lenger på dollaren, nå som den er blir brukt som et finansielt våpen. Hva gjør de? Selger amerikanske statsobligasjoner og kjøper gull. Gull kan hverken konfiskeres eller sanksjoneres.
Krig øker prisen
Geopolitisk usikkert preger selvfølgelig prisen på gull. Men det er ikke bare usikkerheten som gjør at flere søker seg til den trygge investeringen som er gull. Mer krig krever finansiering, og da er pengetrykking et effektivt virkemiddel på kort sikt, forklarer Mikkelborg.
– Hvor skal pengene komme fra? Jo, ved å trykke mer penger. Statene må øke sine budsjettunderskudd. Se bare på USA som nå har over 36 billioner USD i gjeld. Og igjen, når pengemengden øker og usikkerheten i verden blir større, så vil gullprisen speile dette. Gullprisen øker ikke fordi det er krig eller geopolitisk usikkerhet, men fordi alt dette må finansieres ved å øke pengemengden, sier han.
Sett pengene i gull, argumenterer Mikkelborg.
– Gull har slått Oslo Børs siden år 2000. Den har beholdt sin kjøpekraft i tusenvis av år, gjennom alle slags perioder. Aksjer, obligasjoner eller andre finansielle eiendeler har alle motpartsrisiko; for at eiendelene skal ha verdi er man avhengig av et vev av motparter. Derfor skal man eie gull i disse turbulente og usikre tider.
Les også: Verdens største gullforekomst funnet (+)
Med gull handler det om kapitalbevaring. At man ivaretar sine formue og sparemidler, forklarer Mikkelborg.
– Og historien forteller oss at fiat-pengesystem er skjøre konstruksjoner. De har nemlig en lei tendens til å gå i null. Da gjelder det å eie en varig realverdi, som ikke taper seg, men heller styrker seg når tidene blir turbulente, avslutter han.
Noen forventer at et nytt internasjonalt valutaregime kan bety at en form for gullstandard igjen blir aktuelt, altså at man garanterer verdien til papirpenger i gitt mengder gull. På kort sikt ventes hvert fall økt etterspørsel å holde prisene oppe, med særlig fokus på utviklingen i USAs gjeldsnivå og globale inflasjonsutsikter, samt internasjonal etterspørsel.