Inntil for noen dager siden hadde de fleste av oss knapt hørt om han. Men nå kan 42 år gamle Abu Mohammad al-Jolani allerede være Syrias mektigste mann.

Al-Jolani har en 10 millioner dollar stor dusør på sitt hodet lover fra amerikanske myndigheter som anser ham, i likhet med FN og EU, for å være en terrorist.

Så sent som for For 10 år siden var han tilknyttet Al-Qaida, men han har forsøkt å skape et nytt inntrykk av seg selv som mer moderat i synet på islam, som han sier må tilpasse seg «realitetene». Hans fokus har også skiftet fra al-Qaidas globale jihad til en lokal kamp for politisk endring og makt i Syria.

Fra jihadist til «revolusjonær»

Abu Mohammad al-Jolani ble født som Ahmed Al Sharaa i Riyadh i Saudi-Arabia der hans far jobbet som oljeingeniør. Syv år gammel flyttet han til Damaskus dit bestefaren hadde blitt fordrevet fra de Israelsk-okkuperte Golan-høydene, skriver Financial Times i en artikkel om Jolani.

Som tenåring ble han radikalisert av den andre palestinske intifadaen i 2000 og sluttet seg senere til opprørsbevegelsen i Irak etter USAs invasjon i 2003. De ble han arrestert og satt i amerikanske fangenskap.

Da den syriske borgerkrigen brøt ut i 2011, returnerte han til hjemlandet med støtte fra Abu Bakr al-Baghdadi, den beryktede ISIS-lederen. Jolani etablerte Jabhat al-Nusra, en Al-Qaida-tilknyttet gruppe som raskt fikk fotfeste i Syria.

I 2016 brøt han offisielt med Al-Qaida og opprettet Hayat Tahrir al-Sham (HTS), noe han beskrev som en rent syrisk anti-regime-bevegelse, skriver FT:

CNN: «et taktisk geni«

Det er få som kan bestride Jolanis evne til å lese situasjonen og tilpasse seg. Mens hans tropper har rykket frem mot Damaskus etter å ha tatt byer som Aleppo og Hama, har han også bygget allianser med stammer og minoritetsgrupper i Syria, skriver CNN i sin biografi om mannen som de også nylig intervjuet.

I det intervjuet har Jolani en påtatt moderat og rolig fremtoning. Han har en beskjed å formidle. Nå vil han forsone folk i Syria. Han beskriver hvordan opprørerne har klart å legge uenigheter bak seg og samles om en felles operasjonell plan.

“Alle i livet går gjennom ulike faser,” sa han, med henvisning til sin transformasjon fra jihadist til revolusjonær. “Når du vokser, lærer du – og slik fortsetter det frem til din siste dag.”

HTS har eliminert rivaliserende jihadistgrupper, inkludert ISIS, og etablert en semi-teknokratisk administrasjon i Idlib. Denne institusjonsbyggingen må fortsette for hele Syria, sier Jolani.

CNN peker imdilertid på at imaget ikke alltid overbeviser. Menneskerettighetsorganisasjoner har rapportert om at HTS har undertrykt dissidenter og brukt tortur i områder de kontrollerer.

Jolani har avvist disse anklagene som isolerte hendelser og hevdet at ansvarlige er blitt stilt til rette. Kritikerne er imidlertid ikke overbevist, og hans fortid som al-Qaida-jihadist vil hefte ved ham i og utenfor Syria.

Kommentar

Jolani hevder i intervjuet med CNN at HTS gjerne kan oppløses når oppgaven er fullført. Han prøver å tone ned sine egne ambisjoner.

Men at han ser seg som en fremtidig leder av det nye Syria, er rimelig klart. Men det er en formidabel oppgave å forsone landet. Syria har vært styrt til dels på grunnlag av sekterisk tilhørighet og stammebånd der splitt og hersk har vært fremtredende.

Jolani selv er sunnimuslim, i likhet med omlag 70 prosent av befolkningen. Men hva skjer nå med de kristne og alawiene (som til sammen utgjør i underkant av 20 prosenr), som i stor grad har sett positivt på Assads styre? Og hva med hevnaksjoner mot de tross alt mange som har jobbet for og dratt nytt av Assads regime?

Det er også betydelige rester av mer radikale islamister, som IS. Og i nord er det kurdiske områder som neppe vil gi slipp på sin autonomi. De er samtidig en torn i siden på Tyrkia, som Jolani i stor grad skylder sin egen suksess.

Syrias fremtid er svært usikker.

Men de som virkelig har tapt strategisk nå er Iran og Russland. Sistnevnte vil miste strategiske flåtebaser i Midelhavet, og Iran mister en «korridor» inn til Hezbollah i Libanon.

I sør er Israel avventende til det som skjer. De er glad for Irans svekkelse, men har også dårlige erfaringer med sunnimuslimske ekstremister.