Den globale utviklingen av CO2-utslipp per person har stabilisert seg og nådd et tak, men likevel ser de totale utslippene en fortsatt i økning. Det viser tall fra Our World in Data.
Ifølge foreløpige anslag fra Global Carbon Project forventes CO2-utslippene å øke med ytterligere 0,8 % i 2024.
CO2-utslipp per person fra fossile brennstoff nådde sitt høydepunkt i 2012, med omtrent 4,9 tonn per person. Når man inkluderer utslipp fra arealbruk, som er vanskeligere å beregne nøyaktig, nådde disse utslippene toppen på 1970-tallet og har svingt noe siden da.
Dette indikerer at livsstilene globalt er gradvis i ferd med å «dekarbonisere,» men samtidig at reduksjonen ikke har vært rask nok til å stoppe den totale økningen i utslipp.
Du kan forvente sterkere midler som verktøy for utslippskutt
– For å takle klimaendringer må verden raskt redusere de globale utslippene av klimagasser. Men før vi kan redusere utslippene, må vi stoppe at de fortsetter å stige, skriver Our World in Data.
Den gradvise reduksjonen i utslipp per person kommer som følge av endringer i livsstil, som økt bruk av mer karbonnøytral eller utslippsfri energi, samt mer såkalte bærekraftige valg. Dette betyr at verdens befolkning i økende grad beveger seg mot lavere karbonutslipp.
Likevel, for å nå de ambisiøse klimamålene, er det ikke nok med en langsom nedgang per person, mener Our World in Data. Økonomier rundt om i verden må akselerere prosessen med langt raskere dekarbonisering for å redusere de totale utslippene for å få ønsket effekt, som er å bremse klimaendringer på globalt nivå.
For å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader Celsius, som FNs klimapanel (IPCC) mener er trygg, er det satt som mål at verden skal bli karbonnøytralitet innen 2050. Dette er et mål fastsatt i Parisavtalen, som ble signert av 195 land, inkludert EU.
Les også: Faktisk: Så langt unna er vi å nå klimamålene
Les også: Faktisk.no: Er verdens klimaløfter nok til å nå 1,5-gradersmålet?
EUs Green Deal: Hvordan nå målene
– Den europeiske unionen er forpliktet til en ambisiøs klimapolitikk. Under Green Deal har EU som mål å bli det første kontinentet som fjerner like mye CO2-utslipp som det produserer innen 2050. Dette målet ble juridisk bindende da Europaparlamentet og Rådet vedtok Klimaloven i 2021. EUs mellomliggende utslippsreduksjonsmål for 2030 ble også oppdatert fra 40 % til minst 55 %, skriver EU på sine nettsider.
EU har identifisert flere nøkkelområder for å nå sine klimamål:
- Energi: En ren og effektiv energiovergang.
- Landbruk: Et sunt matsystem som ivaretar både mennesker og planeten.
- Transport: Et effektivt, trygt og miljøvennlig transportsystem.
- Industri: En industriell strategi for et konkurransedyktig, grønt og digitalt Europa.
- Forskning og innovasjon: En drivkraft for transformative endringer.
- Finans og regional utvikling: Bærekraftige investeringer for å realisere det europeiske grønne skiftet.
- New European Bauhaus: Et kreativt og tverrfaglig initiativ som kobler den grønne omstillingen til våre livsrom og opplevelser.
For å kutte utslipp må dermed samtlige mennesker forberede seg på en drastisk omstilling av deres profesjonelle og private liv, med myndigheters reguleringer og kontroll i nærmere samtlige aspekter av deres liv, slik at vi kan unngå å øke gjennomsnittstemperatur med halvannen grad.
Ingen personer og ingen steder etterlatt, heter det i Green Deal.
Les også: Avviket i global temperatur
Enn så lenge med dagens inngrep, til tross for at utslippene per person har stabilisert seg, er det imidlertid fortsatt en økning i de totale utslippene.
Det er dermed rimelig å forvente en ytterligere forsterking i det at myndighetene blir en stadig større del av vårt liv, slik at vi når deres ambisiøse målsetting og dermed unngår at klimaet endrer seg ytterligere.